BSU vs. BSU 2.0

Er du under 34 år? Betaler du skatt av inntekten din? Skal du kjøpe bosted i fremtiden? Har du noen hundrelapper tilgode i måneden? Vil du ha høy sparerente?

Vi skal snakke BSU idag (YAY!). Dette står for Bolig Sparing for Ungdom og er for deg som er under 34 år. Vi har jo alle hørt at det er så lurt å fylle opp BSU kontoen hvis man jobber. Hvorfor egentlig? Jo, fordi du faktisk får en god del igjen. Vi skal se nærmere på hva de fantastiske fordelene er, i tillegg til de ulike restriksjonene som kommer med denne kontoen.

First things first, i løpet av et helt år kan du spare maks 25 000 kr på en BSU konto. Men husk du må ikke fylle den opp. Spar det du klarer på en slik konto, du får uansett igjen for de pengene. 20% av de pengene du setter inn på BSU kontoen din, får du nemlig tilbake i form av skattefradrag (!). Det ser du på skattemeldingen din.

Eksempel: fyller du opp BSU kontoen din med 25 000 kr, får du 5000 kr i fradrag. Skattefradraget på 20% gjelder uansett hvor mye du får spart i BSU. Rakk du bare å fylle 3000 kr ifjor? Du får fortsatt 600 kr i fradrag.

En god belønning for å spare til egen boligdrøm vil jeg si.


Bilde hentet fra skatteetaten sine sider. Oppspart beløp i parentes (25 000) og skattefradrag helt til høyre (5000).

Psst! Du kan maks spare 300 000 kr på en BSU konto, selv om du fortsatt er under 34 år.

.

Second things secondly… BSU kontoer har den høyeste sparerenten slik det er idag, og dette er helt risikofritt! Det er ikke som fond eller aksjer hvor du kan risikere å tape penger. BSU sparing er helt risikofritt og du taper ingenting på dette. Du vil alltid få renter på pengene du setter inn. Enten om du fyller opp konto ved starten av året, eller fyller den opp underveis.

PS! Det er derfor lurt å fylle opp konto ved starten av året, da tjener du mer på rentene.


Eksempel: Hvis du har en BSU konto med 3.6% i innskuddsrente, og du setter inn 25 000 kr den 01.01.19, får du hele 900 kr i renter. Setter du penger inn i midten av måneden får du ca. 300 kr i renter.

.

Hva kan jeg bruke pengene på?

Kun bolig og boligformål. Så enkelt er det.

.

Det er faktisk veldig strenge og konkrete krav til hva pengene kan brukes på. Pengene du sparer i BSU blir faktisk sperret ved årsskifte (natt til 01.01.XXXX) og det som blir sperret får du skattefradrag på. Det er derfor ikke mulig å få tilgang til de pengene til å f.eks. betale regninger. Deluttak for andre ting enn boligformål vil være et brudd på avtalen, og vil utløse gebyr. Hva som går under boligformål kan du lese mer om på skatteetaten sine sider: https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/bank-og-lan/bsu/


Bruk derfor ikke BSU penger for å kjøpe ny sofa eller oppussing av bad. Da blir det tillegg i skatten.

.

.

BSU 2.0

Har du fylt opp BSU konto, men har fortsatt penger du kan legge av til bolig? Da har du sikkert hørt om BSU 2.0, BSU start eller slikt. Dette er typiske kontoer bankene tilbyr, med like gode renter som vanlig BSU. Forskjellen er at du ikke får skattefradraget. Denne kontoen er veldig lik BSU og penger blir også her sperret av til boligformål. Men husk alltid å fylle opp vanlig BSU, før du begynner å spare i BSU 2.0.

~~~~~~~~~~~~

.

.

10 kjappe om BSU:

.

1. Kun mulig å opprette engang, ikke avslutt selvom du ikke får spart!
2. Kan brukes som egenkapital ved boligkjøp, uten å måtte avslutte konto.
3. Banker melder inn oppspart beløp til skatteetaten.
4. Penger satt inn samme år kan fritt taes ut før årsskifte.
5. Anskaffelse av garasje er godkjent formål.
6. Nedbetaling av boliglån er godkjent formål.
7. Ikke mulig med innskudd når du har begynt å bruke pengene.
8. Blir satt ned til vanlig sparerente etter fylte 34 år (noen unntak).
9. Får tillegg/gebyr i skatt ved brudd av BSU-avtale.
10.Kan fritt flyttes mellom banker.

Dette høres jo helt gull ut! Sjekk finansportalen.no for å se hvem som tilbyr beste BSU rente, og kom igang med sparingen du også.

Back to basics – Kredittkort

Kredittkort er det kortet du blir pushet på av banken din og får automatisk tilsendt i postkassen når du fyller 18 år. Hehe, neida, sånn er det ikke i det hele tatt! Det ser ut som det vanlige bankkortet ditt, men er egentlig penger du låner fra banken. Og alle som ønsker seg kredittkort MÅ søke om det og være kvalifisert for å ha det. Jeg skal her snakke om hvorfor enkelte kredittkort er veeldig smart å eie, men kun hvis du vet hvordan.

Det er litt blandende reaksjoner å få når kredittkort blir nevnt blant venner og familie. Noen har tatt en pakt om å holde så langt unna sånne “farlige” kort, men andre lever på dette. Men da mest fordi de kanskje venter penger inn på konto, og må handle noe i mellomtiden. Jeg derimot bruker kredittkort på mye. Ikke fordi jeg ikke har penger, men fordi jeg tjener alt fra reisepoeng til rabatter på å bruke dette. Jeg har i de to siste årene ikke betalt en eneste krone i rente eller gebyrer, og har spart flere tusener på både reise og varer over tid. Så som du sikker skjønner, så syns jeg dette er en fin ordning.

Hva er kredittkort? Jo, som nevnt tidligere er dette et kort du kan søke om med en kredittgrense som du kan bruke fritt. Dette til en bestemt rente. Det mest vanlige kredittkortet vi kjenner til er Mastercard. Men det finnes også kort som American Express, Diners Club osv. Disse er det ikke så mange som bruker i Norge enda. Kredittkort kommer gjerne med en ganske høy rente som det kan være greit å kjenne til. I tillegg til at enkelte tjenester som også kan koste penger. Så husk ALLTID å se prisliste til kortet, før du velger å søke.

En vanlig prisliste. Ser du hvilke tjenester er gratis og hva som koster penger?

De fleste kortene har ikke årsavgift, som er veldig greit. Da koster det meg ingenting å ha det tilgjengelig uten at jeg egentlig bruker det. Et tilleggskort i tilfelle. Men legg merke til at alt utenom varekjøp vil koste deg penger. Så det lønner seg f.eks ikke å ta ut kontanter eller overføre fra kredittkort til konto.
I Norge så har de fleste kredittkortene en rentefri periode på inntil 30-45 dager. Dette betyr absolutt ikke at du kan bruke kortet ditt idag og betale etter 45 dager. Du må alltid forholde deg til faktura, da det er inntil 45 dager, og vil være avhengig av når du bruker kortet.

Og rente! Dette er det som koster deg penger og vokser over tid. På eksemplet over er det 18.6% rente per år! Tenk 10 000 kr i kredittkortgjeld utgjør 1860 kr i løpet av et år. Det er mye penger.

PS! Opprett alltid e-faktura avtale med engang. Da slipper du å betale papirgebyr.

Hvordan bruke kredittkort smart? Som du sikkert har skjønt så har ikke bankene tjent så mye på meg. Men kreditt er nok det de tjener aller mest på. Dette på grunn av de høye rentene og fordi det er så mange som ikke vet hvordan kredittkort skal brukes. Fortvil ikke! Jeg skal gjøre det veldig enkelt for deg. Fordi det er nemlig kun to veldige viktige ting du må huske på når du bruker kredittkort: TOTAL SKYLDIG BELØP og FORFALLDATO


Husk å alltid betale total skyldig beløp til forfallsdato.

Betal alltid hele det skyldige beløpet til forfalldato folkens! En standard faktura vil inneholde all den informasjonen du trenger for at du skal slippe noen ekstra kostnader. Bankene tjener kun på deg når du velger å forholde deg til det minstebeløpet som står på faktura (det som er uthevet på bildet over, men som du ikke skal tenke på i det hele tatt). Men uheldigvis er det nok mange som forholder seg til kun dette minstebeløpet, slik at det totale skyldige beløpet renter på seg måned etter måned. Da vil det faktisk ta litt tid før du blir kvitt gjelda. Den vokser jo fortere enn den reduserer.


Betal alltid hele det skyldige beløpet til forfalldato

Hvorfor bruker kredittkort da? Det er jo så dyrt og det er jo ikke mine penger engang. Jo, fordi det fins en rekke fordeler og rabatter en kan få gjennom Mastercard. Jeg har hatt stor nytte av av disse fordelene så lenge jeg betaler alt jeg skylder til forfallsdato. Til daglig så bruker jeg en del strømmetjenester som Netflix og Storytel. På dette får jeg 20% rabatt så lenge trekkes fra min Sparebank 1 Mastercard UNG. Yes, please! Jeg har tidligere snakket om supertilbud DNB har hatt hvor det mye penger å spare på alt fra elektronikk, møbler og kosmetikk. Der bruker jeg mitt DNB Mastercard.

Det fins flere kort der ute for ulike livssituasjoner. Bruker du mye bil så fins det flere kredittkort som gir jeg drivstoffrabatt. Reiser du en del så fins det flere kredittkort som gir deg reisepoeng for billige flybilletter. Til daglig bruk så fins det kort med kjøpsutbytte ved vanlig dagligvarehandel. Listen er lang. Det handler bare om å bruke det smart.

Dette er på ingen måte en anbefaling og er ment som en liten guide til deg som ønsker å lære hvordan kredittkort skal brukes og utnyttes. Og et lite innblikk i de fordelene jeg benytter meg av.

Kort oppsummert: bruk kun kredittkort hvis du får til å betale hele fakturaen. Så enkelt er det.

Dine penger gjør det riktig! #anbefaling

Denne episoden som kom ut rett etter at jeg snakket om min boligreise og vil gjerne anbefale dere å høre. Hallgeir syns jeg forklarer dette på en enkel og god måte.

https://www.dinepenger.no/pengeradet/-146fullfartiboligmarkedet-slikkommerdudeginn/

Jeg bruker Acast til å høre på denne podcasten gratis.

Den første investeringen jeg gjorde

Rett før jeg ble ferdig med videregående fikk jeg den første jobben min. Det var stas å få penger inn på konto, og jeg bestemte meg for å ta et friår og begynte å jobbe heltid. Jeg jobbet i en dagligvarebutikk og fikk utbetalt ca. 20000(+/-) kr i måneden. Jeg bodde da fortsatt hos foreldre mine og var klar til å flytte ut. På den tiden så hadde jeg ikke tenkt så mye over det å eie vs å leie, men foreldre mine likte ikke tanken på å leie i samme by når jeg kunne bo gratis hos de. Og sånn ble det. Siden jeg bodde gratis hos foreldre mine fikk jeg satt av nesten 10 000 – 15 000 kr i sparing hver måned. Og et friår ble fort til to år da jeg ikke helt klarte å bestemme meg om hva jeg skulle studere videre.

Etterhvert som pengene begynte å vokse på konto ble tanken å eie ikke så fjern lenger. Jeg fikk spart opp ca. 350 000 kr som på den tiden bare stod på en sparekonto. Jeg visste at for å få et boliglån så må man ha egne oppsparte midler (penger), og hvis jeg ikke husker feil så lå nok kravet på ca. 15% egenkapital da også. Dvs. hvis du f.eks skal kjøpe deg leilighet til 2.5 millioner, så må du ha 375 000 kr i egen sparing (15 % av 2.5 mill.). Jeg begynte å følge med på boligmarkedet og avtalte møter med flere banker for å søke boliglån.

Det var da etter et par møter her og der at jeg fikk mitt første boliglån i Sparebanken 1. Der fikk jeg en kjempehyggelig lånerådgiver som hjalp meg hele veien fra lånet ble innvilget til penger utbetalt. Jeg var flink til å vise god betjeningevne og god historikk på min konto (sparing hver måned). Bankene ønsker jo stabilitet når de utbetaler så store summer.

Var da stolt eier av en 3-roms selveierleilighet, som jeg kjøpte for ca. 2.4 millioner kr. Leiligheten var i veldig god stand og oppgradering var ikke nødvendig. Så resten av sparepengene gikk til møbler og nødvendigheter til leiligheten min. Dette var for 4 år siden, og jeg vil fortsatt si at dette er den beste investeringen jeg har gjort hittil.

You can do it!

Tenk at bare to år med heltidsjobbing ga meg ca. 350000 kr inn på konto! Pluss at jeg fikk tiden til å tenke på hva jeg ønsket å studere videre. Og fikk sansen for både eiendom og sparing. Nå er det (dessverre) slik at myndighetene har innført en 5-ganger regel som vil si at man kun kan ha fem ganger sin inntekt i lån (f.eks en årsinntekt på ca. 300 000 kr x 5 = gir 1.5 millioner i lån), dette er da inkludert studielån, forbrukslån osv. Og jeg skjønner at det da kan være vanskelig å kjøpe på egenhånd. Men har du foreldre som kan stille opp som medlånetakere eller gode venninner/partnere som du er villig til å gjøre en slik investering med, så vil jeg si: GO FOR IT! Det viktigste er det første steget du tar.

Så i tillegg til å sette av penger på aksjer og/eller fond, ville jeg ha begynt med å fylle opp BSU- kontoen min også. Du kan maks spare 25 000 kr på konto hvert år, og det betyr faktisk bare 2083.33 kr hver måned. Dette klarer vi!