Sommer, skolefri og SPF 50

Snart er den her. Uker med sol, is og masse solfaktor. Nye byer å utforske, eller kanskje gamle favoritter å besøke. Kanskje skal du jobbe hele sommeren? Jeg er iallefall en av de mange som hvert år tar ordentlig ferie. Det beste jeg vet er å reise. Å dra fra det trygge rundt meg til å utforske det nye og ukjente. Nytt språk, utrolige kulinariske opplevelser og fantastiske folk. I år er ingen unntak og jeg skal ha fire amazinge uker med ferie hvor turen går til eksotiske Asia. Men før jeg begynner turen min vil jeg dele noen tips til hvordan jeg holder mine reiser budsjettvennlige (som regel hehe).

Jeg har tidligere nevnt at jeg sparer til sommerferien med et fast beløp hver måned, som jeg setter inn på en sparekonto. Slik slipper jeg å stresse med penger i siste liten. Men selv om pengene står klar på sparekonto så vil det alltid lønne seg å betale selve reisen med et kredittkort! De fleste har reise-og avbestillingsforsikring som kan være til hjelp hvis uhellet skulle skje. Så husk å benytte deg av den og alltid betale hele skyldige beløpet til forfallsdato.

Det kan også være lurt å være ute i god tid når billetter skal kjøpes. Jeg bruker alltid søkemotorerer som skyscanner.com for å finne den beste dealen og sammenligning av priser. Jeg har også noen reisepoeng gjennom kredittkortet mitt, men disse kunne jeg ikke bruke på reisen min i år pga det flyselskapet jeg skal reise med. Så de har jeg fortsatt tilgode.

Noe som har gjort reising enda til fordel for oss må jo være Airbnb. Fins det noe bedre enn å bo som de lokale? Å kunne oppleve lokal livsstil og kultur på så nær hold. Jeg er desidert en ekte “Airbnb’er” og booker mye gjennom den tjenesten. Det er jo så sykt billig sammenlignet med hotell og jeg har bare hatt positive opplevelser. Jeg tilbringer iallefall veldig lite tid “hjemme” når jeg er på ferie og trenger som regel bare en seng å sove på. Husk alltid å se på anmeldelser og ratings husvertene får. Jeg har hatt veldig positive opplevelser med de ulike Airbnb rommene jeg har bodd på, og vertene har alltid vært veldig imøtekommende og vennlige. Og det beste med å leie gjennom Airbnb må jo være selve turen til oppholdsstedet. Det er så spennende å forske gater og stier du normalt ikke ville ha tatt turen innom.

Ikke er det bare så sykt billig med Airbnb, men du kan også få tilgang til kjøkken (#toflueriensmekk)! Jeg elsker å handle dagligvarer i utlandet, det er jo så mye eksotisk å finne. Og med tilgang til kjøkken kan jeg prøve litt av hvert. Og ikke minst… ha tilgang til kaffe FIRST THING IN THE MORNING. Slik sparer jeg masse på kafébesøk. Også er det deilig å kunne ordne seg ordentlig frokost uten å må bruke penger (eller tilfredsstille nattmat-cravingsene…). Er det ikke mat som som regel er den store utgiftsposten for folk flest på ferie da?

Mange snakker om å bruke kredittkort som hovedkort ut på reise. Det vil jeg også anbefale. Men det betyr ikke at jeg ikke tar med det vanlige bankkortet mitt også. Den har jeg trygt plassert i kofferten min som et tilleggskort. En annen grunn til å bruke kredittkort på reise er i tilfelle du skulle bli utsatt for svindel. Da er det ekstra greit at det ikke er egne penger på konto som går tapt. Husk å sperre kort med engang hvis den skulle bli borte. De fleste bankene har en sperretjeneste som er åpent døgnet rundt, så det nummeret kan være greit å lagre på mobilen. Eller gjøre det i nett/mobilbank.

Det er sjeldent jeg har behov for kontanter når jeg er ut på reise. Men Asia er ikke like kontantfri som Europa, så da kan det være greit å ha noen hundrelapper. Da er det veldig viktig for meg at jeg unngår gebyrer og renter når jeg skal ta ut utenlandsk valuta. Syns derfor at kredittkort som er tiltenkt reiser er geniale. Jeg bruker kredittkortet til BankNorwegian og betaler ingenting for å ta ut valuta i utlandet. Så dette er en sikker vinner, men kun i utlandet (i tillegg skader det ikke at jeg får reisepoeng på bruket mitt). Husk å sjekke prislisten til det kredittkortet du har, der finner du lett info om kortbruk i utlandet.

.

Noen kjappe som jeg kanskje også kan nevne er å leie sykkel/moped for enkel og billig transport. Skal du bo et bestemt sted noen uker kan det jo også være lurt å lage seg periodebillett for bruk av kollektivtransport.

Unngå måltider nær populære severdigheter på restaurant og kafeer. Du får helt OK til mat til utrolig høy pris. Den verste pizzaen jeg everr har brukt penger på ble kjøpt rett ved Eiffeltårnet.

Reis alltid med drikkeflaske. Det er dyrt og lite miljøvennlig å kjøpe seg vann overalt. Frys noen isbiter kanskje og ha dette oppi drikkeflasken. Hjelper på de lange dagene med sightseeing.

.

.

Dette er noen enkle tips som jeg alltid implementerer ut på reiser. Men selv om jeg skriver dette er jeg også av den typen som alltid er å se med take-away kaffe i hånden (#guilty). Så det er områder jeg også kan bli bedre på. Jeg kunne kanskje ha blitt flinkere til å planlegge dagene mine også for å unngå impulskjøp av ting og aktiviteter som frister. Men så voksen har jeg enda ikke blitt. Det er gøy å ha det grove som overnatting og transport på plass, og ta resten som det kommer. Noen dager går til sightseeing og andre dager lever latskapen lenge. Det er vel det som er ferie.

Har dere noen reisehacks? Del gjerne.

Oppdatering sparemål MAI

Lønning tikket inn på konto og penger tikket ut til sparing. Da er det på tide med en liten oppdatering på hvor langt spare-sneglen min har kommet. Jeg har endelig blitt kvitt et 12-måneders abonnement på treningssenteret 3T og får dermed spart 399 kr ekstra. Ble fort ganske dyr dette… fikk ikke kommet meg til trening så ofte som jeg hadde ønsket. I tillegg så har jeg jobbet i påsken, det er jo saftige helligdags tillegger som også går rett i fond. Det ble da litt over 5000 kr denne måneden satt til sparing.

Neste måned kommer den fantastiske ordningen som heter feriepenger (woho!). Jeg sparer jo til ferie gjennom hele året, så da er det som regel ikke behov for å faktisk bruke feriepengene på ferie. Håper da å få flyttet spare-sneglen min enda nærmere målet.

Eksamensperiode er for fullt i gang for de fleste av oss. Lykke til til de som har noen stressende dager fremover. We can do it.

Penger inn og penger rett ut

Jeg liker å tro at jeg har et velfungerende “sparesystem” der penger er øremerket bestemte formål. Jeg er forberedt på det meste av utgifter som kommer, også de som kommer uforventet. I tillegg til mitt mål om å øke fondssparing med 70 000 kr., har jeg også kontoer som er tiltenkt andre aspekter i livet. Jeg skal her vise dere mitt sparesystem og hva som funker for meg.

.

Den 10. hver måned kommer lønn inn på konto og penger rett ut til:

BSU (mål 25 000 kr): Dette er hovedpri uansett hvordan økonomien ser ut. 01.01 hvert år setter jeg inn 25 000 kr på BSU konto, slik at jeg får mest mulig med renter. Siden jeg alltid skal ha pengene klart ved årsskifte, sparer jeg 2100 kr hver måned som da settes rett inn på BSU etter nyttår. Dette spares i vanlig sparekonto.

Bufferkonto (30 000kr): Dette er min “skulle-noe-uforventet-skje” konto, som flere sikker har hørt om. Og veldig lurt å ha. Denne er fylt opp for lenge siden og hvis det hender at jeg må bruke penger av kontoen, så er andrepri alltid å fylle på slik at innestående beløp alltid er 30 000 kr. Dette utgjør ca. 3 måneders lønn og jeg har ikke følt behov for noe mer. Dette er penger som står på sparekonto slik at de er lett tilgjengelig ved behov.

Opplevelser: Dette er en konto som kun er tiltenkt reiser og andre type opplevelser (escape room sa du?). Jeg er veldig glad i å reise og det blir gjerne noen uker ferie i sommer. Setter derfor av 500 kr i måneden som jeg kun bruker på ja.. som kontoen heter nye opplevelser. Her går alt fra museumbesøk (svært lite av ) til sol og strender (trenger mer av). Ting som t-bane kort til daglig bruk kommer ikke under dette. Spares i sparekonto, men vurderes å flytte over til fond. Blir som regel kun brukt i sommerferien…

Veldedighet/gaver: Denne er ny i “sparesystemet” mitt, men kanskje den mest viktige? Viktig å gi hvis du føler at du kan. Jeg har ikke helt bestemt meg for hvilke veldedige formål jeg ønsker å bidra til, men har begynt å sette av 100 kr hver måned til dette formålet. Det har ikke vært behov for å kjøpe så mange gaver de siste årene, med unntak i jula, så derfor er også gaver slått sammen i denne posten. Det får holde. Sparer i sparekonto.


Aksje-/fondssparing (mål 70 000 kr.): Dette har jeg snakket om tidligere. Alt overskytende av lønn og inntekter settes inn på fondssparingen min som jeg har sett vokse de siste månedene (#denfølelsen). Jeg gjør som ganske mange andre og sparer i billig global indeks fond. Da sprer jeg risikoen og trenger ikke å følge med på samme måte som aksjer. Enkeltaksjer har vært nedprioritert, mest fordi fondssparing er så mye mer enklere. Det har vært lite tid til å se på ulike selskaper den siste tiden pga. skole, mens med fondsparing trekkes det automatisk den dagen lønnen kommer. Den månedlige sparingen har variert veldig her pga varierende inntekt, men fast trekk er på 4000 kr. Har jeg mer tilgode overfører jeg dette selv. Jeg får feriepenger og igjen på skatten, som også er rett inn på fond.

Jeg anbefaler som ganske mange andre å ha faste trekk fra din konto den dagen lønnen kommer. Den 10. får jeg lønn inn på konto, og vipps, så er nesten halvparten borte. Slike faste trekk er veldig lett å få ordnet i nettbanken og jeg bruker kun sparekontoer som ikke har uttakbegrensninger.

Wow! Det er jo faktisk helt utrolig at jeg får spart så mye som student. Jeg skal også denne måneden opprette en ny brukskonto som skal hete “Mat til meg”, hvor jeg skal sette av det jeg mener burde være et akseptabelt beløp til månedlig matforbruk (inkl. restaurantbesøk og take-away). Rett og slett for å få oversikt og kontrollere en utgiftspost som har vært ganske stor. Siden det er en utgiftskonto har jeg ikke tatt det med i listen over.

Hva slags formål er sparekontoen(e) din merket?

BSU vs. BSU 2.0

Er du under 34 år? Betaler du skatt av inntekten din? Skal du kjøpe bosted i fremtiden? Har du noen hundrelapper tilgode i måneden? Vil du ha høy sparerente?

Vi skal snakke BSU idag (YAY!). Dette står for Bolig Sparing for Ungdom og er for deg som er under 34 år. Vi har jo alle hørt at det er så lurt å fylle opp BSU kontoen hvis man jobber. Hvorfor egentlig? Jo, fordi du faktisk får en god del igjen. Vi skal se nærmere på hva de fantastiske fordelene er, i tillegg til de ulike restriksjonene som kommer med denne kontoen.

First things first, i løpet av et helt år kan du spare maks 25 000 kr på en BSU konto. Men husk du må ikke fylle den opp. Spar det du klarer på en slik konto, du får uansett igjen for de pengene. 20% av de pengene du setter inn på BSU kontoen din, får du nemlig tilbake i form av skattefradrag (!). Det ser du på skattemeldingen din.

Eksempel: fyller du opp BSU kontoen din med 25 000 kr, får du 5000 kr i fradrag. Skattefradraget på 20% gjelder uansett hvor mye du får spart i BSU. Rakk du bare å fylle 3000 kr ifjor? Du får fortsatt 600 kr i fradrag.

En god belønning for å spare til egen boligdrøm vil jeg si.


Bilde hentet fra skatteetaten sine sider. Oppspart beløp i parentes (25 000) og skattefradrag helt til høyre (5000).

Psst! Du kan maks spare 300 000 kr på en BSU konto, selv om du fortsatt er under 34 år.

.

Second things secondly… BSU kontoer har den høyeste sparerenten slik det er idag, og dette er helt risikofritt! Det er ikke som fond eller aksjer hvor du kan risikere å tape penger. BSU sparing er helt risikofritt og du taper ingenting på dette. Du vil alltid få renter på pengene du setter inn. Enten om du fyller opp konto ved starten av året, eller fyller den opp underveis.

PS! Det er derfor lurt å fylle opp konto ved starten av året, da tjener du mer på rentene.


Eksempel: Hvis du har en BSU konto med 3.6% i innskuddsrente, og du setter inn 25 000 kr den 01.01.19, får du hele 900 kr i renter. Setter du penger inn i midten av måneden får du ca. 300 kr i renter.

.

Hva kan jeg bruke pengene på?

Kun bolig og boligformål. Så enkelt er det.

.

Det er faktisk veldig strenge og konkrete krav til hva pengene kan brukes på. Pengene du sparer i BSU blir faktisk sperret ved årsskifte (natt til 01.01.XXXX) og det som blir sperret får du skattefradrag på. Det er derfor ikke mulig å få tilgang til de pengene til å f.eks. betale regninger. Deluttak for andre ting enn boligformål vil være et brudd på avtalen, og vil utløse gebyr. Hva som går under boligformål kan du lese mer om på skatteetaten sine sider: https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/bank-og-lan/bsu/


Bruk derfor ikke BSU penger for å kjøpe ny sofa eller oppussing av bad. Da blir det tillegg i skatten.

.

.

BSU 2.0

Har du fylt opp BSU konto, men har fortsatt penger du kan legge av til bolig? Da har du sikkert hørt om BSU 2.0, BSU start eller slikt. Dette er typiske kontoer bankene tilbyr, med like gode renter som vanlig BSU. Forskjellen er at du ikke får skattefradraget. Denne kontoen er veldig lik BSU og penger blir også her sperret av til boligformål. Men husk alltid å fylle opp vanlig BSU, før du begynner å spare i BSU 2.0.

~~~~~~~~~~~~

.

.

10 kjappe om BSU:

.

1. Kun mulig å opprette engang, ikke avslutt selvom du ikke får spart!
2. Kan brukes som egenkapital ved boligkjøp, uten å måtte avslutte konto.
3. Banker melder inn oppspart beløp til skatteetaten.
4. Penger satt inn samme år kan fritt taes ut før årsskifte.
5. Anskaffelse av garasje er godkjent formål.
6. Nedbetaling av boliglån er godkjent formål.
7. Ikke mulig med innskudd når du har begynt å bruke pengene.
8. Blir satt ned til vanlig sparerente etter fylte 34 år (noen unntak).
9. Får tillegg/gebyr i skatt ved brudd av BSU-avtale.
10.Kan fritt flyttes mellom banker.

Dette høres jo helt gull ut! Sjekk finansportalen.no for å se hvem som tilbyr beste BSU rente, og kom igang med sparingen du også.

Mine sparegoals for 2019

2019 har for meg handlet om ting jeg ønsker å begynne med og mål jeg ønsker å oppnå. Denne bloggen har gitt meg et plattform til å dele mine interesser og noen av de målene jeg har satt for dette året. Et mål er kunne spare 70 000 kr dette året, som student (!). Vi er alle i veldig forskjellige faser og for noen kan dette være et par månedslønn, og for andre utgjøre veldig mye penger. For meg som student er dette et realistisk nok mål (ut ifra mine kalkulasjoner hehe). Hvis jeg fortsetter slik jeg har gjort hittil i år, så kan det hende at jeg akkurat klarer å øke fondsparingen med 70 000 kr.

Jeg har lært at det er lettere å jobbe mot ting hvis man har et konkret mål. Å spare penger kan være så vagt. Skal jeg spare 500 kr? 1000 kr? Hvor mye skal jeg legge av? Men når jeg har et konkret mål jeg skal nåå, så vet jeg også hva jeg jobber for. Hvorfor 70 000 kr? Målet var egentlig å klare 100 000 kr, men det blir for ambisiøst. 50 000 kr hadde vært et mer “lettere” mål å nå, men da er det ikke så morsomt lenger. Jeg fant derfor ut at 70 000 kr er en pengesum som jeg må jobbe litt hardere for å oppnå, uten å leve på nudler og havregryn. Jeg har tidligere nevnt at jeg jobber kun deltid pga. studier, og inntekter varierer veldig fra måned til måned, alt avhengig av hvor mange ekstravakter jeg tar på meg + fast månedslønn. I sommer jobber jeg delvis heltid og feriepenger som også kommer vil gå rett inn på fond (forhåpentligvis).

I tillegg prøver jeg å se etter jobber på skolen. Syns det er mange muligheter særlig på NTNU der jeg studerer, f.eks student assistent, eksperter i team, orakeltjenesten osv. Disse er gjerne på 10-15% og lett å kombinere med forelesninger. Jeg har også solgt unna en del ting på tjenester som Finn og Tise. Inntjeningen der er ikke så høy, men blir iallefall kvitt ting jeg ikke får brukt.

For å klare dette må jeg i tillegg til å øke inntekter kutte ut en del “unødvendige” utgifter. Jeg er veldig minimalistisk av natur, og vil ikke si at jeg “sløser” bort penger. Men jeg har mine guilty pleasures eller kanskje det bare er latskap? Men take-away mat går det mye penger til. Mange banker som har en “samlet-økonomi” tjeneste hvor man lett kan se utgifts -og inntektsposter. Fikk litt sjokk når jeg ser at jeg hadde brukt hele 11 884 kr (!) på take-away tjenester som Foodora, Wolt, Justeat ifjor. Og dette er bare det jeg har bestilt over telefon, hva med alle de gangene jeg kjøpte meg mat og drikke i butikken fordi jeg ikke rakk matpakke? Dette er en stor utgiftspost som jeg definitivt skal klare å minske. Jeg forsørger jo bare meg selv. Her må jeg bli mye strengere og flinkere til å planlegge mat. Spesielt til late søndager, det er gjerne da det banker pizza på døren…

(Jeg tenker jeg kanskje skal snakke om utgiftsposter som lett kan kuttes ned i et eget innlegg.)

Det virker kanskje litt seint å begynne med nye sparemål når man er SÅ SEINT inn i året, men husk at Thailand feiret nyttår bare for noen dager siden. Så det er aldri for seint å begynne med et nytt mål. Jeg syns det er spennende å sette av et konkret mål som dette, da kjenner jeg at jeg blir ekstra motivert til å faktisk legge av noe, og se på sneglen under bevege litt på seg. Så denne kommer dere til å se mer av.

Hva er dine sparemål for 2019?

Fondsparing 1-0-1

Dette er desidert den beste sparemåten for meg. Jeg får spart det jeg har tilgode og trenger ikke å bekymre meg om de store svingningene i markedet, da dette er en sparemåte som gir meg god eksponering mot ulike selskaper. Vi skal jo på denne bloggen bli flinkere til å investere pengene våre, og i fond syns jeg pengene mine jobber veldig godt for meg.

Men hva er fond? Enkelt fortalt så er det en rekke aksjer og/eller verdipapirer (forklarer litt lengre ned) plassert i en samlet “pott” som blir passet på av profesjonelle folk som kalles forvaltere. De skal sørge for at du får mest mulig igjen for sparepengene dine og at pengene fordeles på de ulike selskapene som er i det fondet. Du sprer med andre ord risikoen sammenlignet med det å kun eie en aksje i et selskap. Det finnes mange ulike typer fond å velge mellom, innenfor ulike type sektor, land og med ulike risikograd.


Eksempel hentet fra min nettbank

Vi skal her se på tre hovedtyper:

Aksjefond – Jeg sparer hovedsaklig i aksjefond. Dette fordi jeg har en lang sparehorisont. Her vil pengene bli fordelt på aksjer og denne fondstypen gir gjerne god avkastning over tid, men du må kunne tåle en del svingninger. Derfor er det viktig å kunne ha et langtidsperspektiv, gjerne 5- 7 år. Det finnes mange ulike typer aksjefond å velge mellom med fokus på ulike typer sektorer f.eks helse, teknologi, finans osv. Dette er desidert den mest vanlige fondsstypen.

Rentefond (Obligasjonsfond/Pengemarkedfond) – Denne type fond er jeg minst kjent med, men her plasseres pengene dine i rentebærende verdipapirer. Verdipapirer er rett og slett dokumenter som har en økonomisk verdi, gjerne noe form for pengekrav. Denne type investering svinger ikke så mye, og avkastning da noe lavere.

Kombinasjonsfond – “Ja takk! Begge deler.” Denne er for deg som kunne tenke å ha litt aksjer og litt renter. Her er det mulig å velge flere kombinasjoner og du bestemmer selv hva som skal vektlegges. Du kan f.eks velge å ha 20% aksjer og 80% renter, eller 70% aksjer og 30 % rente.
Dette vil svinge i takt med det du velger å vektlegge.


Jo høyere risiko du tåler, desto høyere avkastning kan du forvente å få.

.

.

Når du endelig har bestemt deg for å spare i fond, så kommer du kanskje over litt andre ord og uttrykk som kan være greit å kunne. Du vil høre om indeksfond (passive fond) og aktivt forvaltet fond. Det kan være greit å vite forskjellen, fordi det kan utgjøre noen kroner hvis du velger feil. Som jeg nevnte tidligere er det forvaltere som sitter å forvalter disse fondene. I et indeksfond (passiv fond) vil forvalteren alltids prøve å følge fondets referanseindeks (f.eks Oslo Børs), og dette er gjerne billigere i drift og vil ikke koste deg så mye. Et aktivt forvaltet fond derimot er forvaltere som prøver å slå børsen/markedet den måler seg opp mot. Her vil målet alltid være å gi mest mulig avkastning til deg over tid, og dette vil derfor koste mer.

Hva er forvaltningshonorar? Selskapet du velger å kjøpe fond gjennom (f.eks banken din) tar noe som kalles forvaltningshonorar. Det er det du betaler i gebyr til forvaltere for å spre pengene dine og jobbe for å gi deg best mulig avkastning. Informasjon om gebyrer skal være lett tilgjengelig og regnes ut fra hele sparebeløpet du setter inn.

Eksempel:

~ Indeksfond med 0.20% i årlige honorarer: hvis du sparer 10 000 kr betyr det 20 kr i gebyr til fondet.


Forvaltningshonorar indeksfond.

~Aktivt forvaltet fond med 1.75 % i årlige honorarer: sparer du 10 000 kr betyr det 175 kr i gebyr.

Eksempel på aktivt forvaltet fond.


Det er derfor viktig å vite om du vil spare i aktivt forvaltet fond eller et indeksfond. 2 % i gebyr høres kanskje ikke så mye ut, men tenk over lengre tid og høyere beløp. 2% hvert år av stort sparebeløp utgjøre mye penger som bare forsvinner i gebyrer. Les derfor nøkkelinformasjon og faktaark nøye før du begynner å spare i fond.

.

Alt jeg har nevnt hittil er ting jeg prøver å passe på før jeg sparer i fond: Hva jeg skal investere i? Hvor store svingninger klarer jeg å tåle? Hva vil det koste meg? Over tid er det nemlig mulig å få over 4-6 % høyere avkastning i fondsparing sammenlignet med vanlig risikofritt sparing, f.eks sparekonto.

Penger jeg setter inn i fond er penger jeg har “glemt”. Dette er ikke noe jeg skal trenge og de skal stå der iallefall i 5 år før jeg i det hele tatt vurderer noe annet. Så denne sparemåten er absolutt å anbefale.


Jeg håper du ble litt klokere. Det er utallige fondsstyper som finnes der ute, og jeg vil anbefale deg å gå til din nettbank og lese litt om de ulike fondene banken tilbyr. Husk at det sitter gode sparerådgivere med mye god informasjon hvis det forsatt er noe du lurer på. Ta kontakt med banken din! Rådgivning er det ingenting å tape på, ukloke investeringer derimot…

PS! Investorkilden skrev nylig om Aktive aksjefond vs. Passive aksjefond, ta gjerne en titt: https://investorkilden.com/2018/09/06/aktive-eller-passive-aksjefond/

Ting jeg skulle ønske jeg lærte på skolen

Denne har jeg sett flere ganger. På instagram, ulike nettsider, jodel og podcaster. Jo eldre jeg blir jo mer skulle jeg ønske jeg også hadde kunnskap om enkelte ting i tidlig alder. Fra jeg begynte å få stipend inn på konto, til den første ordentlige jobben min. Fortsatt er det så mange ukjente territorier for meg, da spesielt ting som pensjon, livsforsikringer og hva jeg skal gjøre hvis jeg f.eks får barn og skal ut i mammapermisjon? Er det arbeidsgiver som tar seg av papirarbeidet? Dette er jo ting som er veldig fjernt akkurat nå selvfølgelig, men det angår ganske mange og fortsatt lærer vi ingenting om dette.

Generasjon-X er jo så heldig og har internettet for å googledet meste, en luksus foreldregenerasjonen vår ikke hadde. Men fortsatt mye jeg skulle ønske jeg lærte på skolen før jeg dro ut i den store skumle verdenen hvor folk snakket om nominelle renter og skattesatser. Hæ?!

Jeg ønsker først og fremst å snakke om den dagen stipend kom inn på konto, dette var på videregående. Det var jo så mye penger. Jeg hadde jo ikke noen utgifter, men fortsatt så vet jeg ikke hvor de pengene ble av. Her har nok skolekantinen vært mest tjent på det. Hadde lærere fra dag en snakket om hvordan man skal forholde seg til penger så hadde kanskje jeg tenkt noe langsiktig. Hadde ikke vi kommet veldig godt ut av å lære om budsjett og sparing før gratispenger kom inn på konto?

Neste penger og inflasjon! Dette er så viktig å vite om som en privatperson. Inflasjon er rett og slett det generelle prisnivået som øker over tid, slik at penger blir mindre verdt.
Hvorfor er 1000 kr idag mindre verdt om f.eks. 5 år? Jo, inflasjon. Du husker kanskje at 1 liter melk kostet 11 kr for noen år siden. Nå er det 15 kr? Da er ikke 11 kr idag nok for å kjøpe melk om 5 år. Det er inflasjon. Norges bank har et inflasjonsmål på 2 %, men høyeste rente på en sparekonto idag er 1.5%, kanskje 1.7%? Litt avhengig av bank. Ser du at du taper en del penger over tid hvis du sparer i en vanlig sparekonto? Derfor oppfordres flere til å spare i fond, aksjer og gjennom ulike investeringer. Denne type sparing vokser gjerne i takt med markedet over tid og gjerne med flere prosent.
Dette burde vi ha lært på skolen.

Jeg begynte også å søke jobber da jeg kom til tredjeåret på VGS. Da hadde så mange rundt meg småjobber, så jeg hoppet meg på den jeg også. Men igjen så visste jeg ingenting om å skrive en søknad. Hadde det ikke vært deilig å lære søknadsskriving? Også gjerne det praktiske rundt det å begynne å få inntekter, betale skatt og å ha gjeld. Dette er noe vi ALLE har, men vi snakker ingenting om dette på skolen?

Jeg var 18 år da jeg fikk kredittkort i postkassen. Det var jo stas å ha ekstra penger tilgjengelig. Heldigvis var ikke jeg den typen med dyre shoppingvaner, men jeg visste jo ikke hva jeg hadde fått. Renter? Forfallsdato? Faktura? Kredittgrense? Hadde det ikke være deilig å få tilegnet seg kunnskap om gjeld og bruk av kredittkort på skolen, slik at bankene ikke tjente seg rike på rentene jeg har betalt opp gjennom årene (hehe).

Ønsker også å nevne ting som:

  1. Hvordan lese skattemelding/fylle ut offentlige skjemaer
  2. Hvordan bygge sosial nettverk
  3. Ulike type sparekontoer/investeringsmuligheter
  4. Langsiktig planlegging (for å nå fremtidige mål)
  5. Kriterier for å kjøpe seg leilighet/hus
  6. Hvordan lån og kredittkort fungerer
  7. Dagpenger, trygd og sosialstønader. Hvilke rettigheter har man?
  8. Pensjon og forsikringer

Hvis det er noen ildsjeler der som driver med politikk og brenner veldig for dette. Ta gjerne med videre! Takk

Back to basics – Kredittkort

Kredittkort er det kortet du blir pushet på av banken din og får automatisk tilsendt i postkassen når du fyller 18 år. Hehe, neida, sånn er det ikke i det hele tatt! Det ser ut som det vanlige bankkortet ditt, men er egentlig penger du låner fra banken. Og alle som ønsker seg kredittkort MÅ søke om det og være kvalifisert for å ha det. Jeg skal her snakke om hvorfor enkelte kredittkort er veeldig smart å eie, men kun hvis du vet hvordan.

Det er litt blandende reaksjoner å få når kredittkort blir nevnt blant venner og familie. Noen har tatt en pakt om å holde så langt unna sånne “farlige” kort, men andre lever på dette. Men da mest fordi de kanskje venter penger inn på konto, og må handle noe i mellomtiden. Jeg derimot bruker kredittkort på mye. Ikke fordi jeg ikke har penger, men fordi jeg tjener alt fra reisepoeng til rabatter på å bruke dette. Jeg har i de to siste årene ikke betalt en eneste krone i rente eller gebyrer, og har spart flere tusener på både reise og varer over tid. Så som du sikker skjønner, så syns jeg dette er en fin ordning.

Hva er kredittkort? Jo, som nevnt tidligere er dette et kort du kan søke om med en kredittgrense som du kan bruke fritt. Dette til en bestemt rente. Det mest vanlige kredittkortet vi kjenner til er Mastercard. Men det finnes også kort som American Express, Diners Club osv. Disse er det ikke så mange som bruker i Norge enda. Kredittkort kommer gjerne med en ganske høy rente som det kan være greit å kjenne til. I tillegg til at enkelte tjenester som også kan koste penger. Så husk ALLTID å se prisliste til kortet, før du velger å søke.

En vanlig prisliste. Ser du hvilke tjenester er gratis og hva som koster penger?

De fleste kortene har ikke årsavgift, som er veldig greit. Da koster det meg ingenting å ha det tilgjengelig uten at jeg egentlig bruker det. Et tilleggskort i tilfelle. Men legg merke til at alt utenom varekjøp vil koste deg penger. Så det lønner seg f.eks ikke å ta ut kontanter eller overføre fra kredittkort til konto.
I Norge så har de fleste kredittkortene en rentefri periode på inntil 30-45 dager. Dette betyr absolutt ikke at du kan bruke kortet ditt idag og betale etter 45 dager. Du må alltid forholde deg til faktura, da det er inntil 45 dager, og vil være avhengig av når du bruker kortet.

Og rente! Dette er det som koster deg penger og vokser over tid. På eksemplet over er det 18.6% rente per år! Tenk 10 000 kr i kredittkortgjeld utgjør 1860 kr i løpet av et år. Det er mye penger.

PS! Opprett alltid e-faktura avtale med engang. Da slipper du å betale papirgebyr.

Hvordan bruke kredittkort smart? Som du sikkert har skjønt så har ikke bankene tjent så mye på meg. Men kreditt er nok det de tjener aller mest på. Dette på grunn av de høye rentene og fordi det er så mange som ikke vet hvordan kredittkort skal brukes. Fortvil ikke! Jeg skal gjøre det veldig enkelt for deg. Fordi det er nemlig kun to veldige viktige ting du må huske på når du bruker kredittkort: TOTAL SKYLDIG BELØP og FORFALLDATO


Husk å alltid betale total skyldig beløp til forfallsdato.

Betal alltid hele det skyldige beløpet til forfalldato folkens! En standard faktura vil inneholde all den informasjonen du trenger for at du skal slippe noen ekstra kostnader. Bankene tjener kun på deg når du velger å forholde deg til det minstebeløpet som står på faktura (det som er uthevet på bildet over, men som du ikke skal tenke på i det hele tatt). Men uheldigvis er det nok mange som forholder seg til kun dette minstebeløpet, slik at det totale skyldige beløpet renter på seg måned etter måned. Da vil det faktisk ta litt tid før du blir kvitt gjelda. Den vokser jo fortere enn den reduserer.


Betal alltid hele det skyldige beløpet til forfalldato

Hvorfor bruker kredittkort da? Det er jo så dyrt og det er jo ikke mine penger engang. Jo, fordi det fins en rekke fordeler og rabatter en kan få gjennom Mastercard. Jeg har hatt stor nytte av av disse fordelene så lenge jeg betaler alt jeg skylder til forfallsdato. Til daglig så bruker jeg en del strømmetjenester som Netflix og Storytel. På dette får jeg 20% rabatt så lenge trekkes fra min Sparebank 1 Mastercard UNG. Yes, please! Jeg har tidligere snakket om supertilbud DNB har hatt hvor det mye penger å spare på alt fra elektronikk, møbler og kosmetikk. Der bruker jeg mitt DNB Mastercard.

Det fins flere kort der ute for ulike livssituasjoner. Bruker du mye bil så fins det flere kredittkort som gir jeg drivstoffrabatt. Reiser du en del så fins det flere kredittkort som gir deg reisepoeng for billige flybilletter. Til daglig bruk så fins det kort med kjøpsutbytte ved vanlig dagligvarehandel. Listen er lang. Det handler bare om å bruke det smart.

Dette er på ingen måte en anbefaling og er ment som en liten guide til deg som ønsker å lære hvordan kredittkort skal brukes og utnyttes. Og et lite innblikk i de fordelene jeg benytter meg av.

Kort oppsummert: bruk kun kredittkort hvis du får til å betale hele fakturaen. Så enkelt er det.

Mine podcast anbefalinger

Dette er de podcastene jeg hører på til daglig. Til og fra skole/jobb. Når jeg lager mat, trener, rydder opp osv. Jeg elsker å utnytte all den gratis kunnskapen som er tilgjengelig på nettet, så det meste er ting noe jeg lærer av, og ikke hvem som tok hvor mye silikon i leppene. Her er det en del økonomi og aksjer (naturligvis), men jeg like også å høre på ting som preger nyhetsbilde, teknologiutviklingen og hva som skjer i verden rett og slett (#geekalert). Pod save the world, The Inquiry, Intellegence Squared, The Economist asks, The Naked Scientist, Freakonomics for å nevne noen . Men disse ble ikke med i listen da dette er kanskje noe jeg må sette av tid til.



Her er noen av de jeg hører på til daglig:


#1 Forklart fra Aftenposten: Den første podcasten jeg ønsker å anbefale handler faktisk ikke om økonomi, men om det daglige nyhetsbilde, forklart enkelt og grundig, på 20 minutter. Passer perfekt på vei til jobb/skole. Viktig å få med seg det som skjer rundt omkring.

#2 Pengerådet fra Dine Penger: Hallgeir Kvadsheim er orakelet fra luksusfellen som gir gode tips om penger og personlig økonomi. Anbefales på det sterkeste for de som fortsatt ønsker å lære om det mest basice. Her forklarer de det meste på en veldig enkel og god måte. Denne koser jeg meg veldig med.

#3 Pengepodden av Nordnet: Her går vi inn i investeringer og ulike temaer rundt dette. Her er det mye å lære syns jeg. Snakker om alt fra aksjer, eiendom til krypto. Følger også med på markedet og kommenterer denne. I tillegg til spennende gjester.

#4 Finansredaksjonen av DN: Enkel pengesnakk om alt fra aksjemarkedet til utbetaling av bonuser til toppledere. Tar opp dagsaktuelle overskrifter fra DN. Enkelt å forstå og korte episoder. Anbefales.

#4 E24-podden: Nyttige tips om din egen økonomi. Her går vi også
inn i aksjer- og fondsinvesteringer. Mye bra innhold.

#6 The Young Investors Podcast: To australske gutter som snakker om investeringer og investeringsmetoder inspirert etter kjente investorer som Warren Buffet og Charlie Munger. Mye spennende innhold.

#7 Hegnarpodden: Her snakker vi aksjer og børs. Mye bra innhold for deg som er kjent med aksjeinvesteringer. Her kommenterer de Oslo Børs hovedsaklig, men også enkelte bedrifter som kanskje skiller seg ut.

#8 Power Ladies: Denne handler ikke om økonomi, men for deg som ønsker å høre på inspirerende kvinner for en åpen og ærlig prat. Programleder inviterer utrolig mange spennende gjester, som alle har en awesome (!) og inspirerende historie å fortelle.


#9 Teach me how to money: For folk som ønsker å lære om penger og hvordan en skal bruke det. Spennende temaer som blir tatt opp her som: “Financial theraphy,” “money cleanse” og det å være en hverdags millionær.



Det er så mye kunnskap å hente på internettet. Bruk det! Jeg bruker Acast til å høre på alt gratis. Har også laget en egen side om dette i hovedmenyen (https://rosaokonomi.no/podcast-tips/), som jeg kommer til å oppdatere jevnlig. Kommenter gjerne der hvis det er noen podcaster dere anbefaler.


Skattemelding is coming!

På tide å kose seg med skattemeldingen

4. april kommer den. For oss som aktivt følger med på hva som går inn og ut kontoen så er det kanskje ekstra spennende å endelig få se den. Folk flest, og spesielt unge studenter i min omgangskrets tar kanskje ikke en titt på den engang. Og de fleste åpner den for å se om det blir noe tilgode eller om det ble restskatt i år.

Noe til deg, noe til staten

Men selv om det meste er forhåndsutfylt betyr det ikke at det stemmer eller er ferdig. Jeg tar deg med gjennom noen av de viktigste postene det kan være greit å dobbeltsjekke. For det første sjekk registrert inntekt. Dette er hovedgrunnlaget for penger tilgode eller ikke. Dette finner du enkelt på den siste lønnsslippen du fikk i desember. Der ser du hvor mye du har fått utbetalt hele det året, og hvor mye arbeidsgiver har trukket i skatt. Hvis inntekt som er registrert på skattemeldingen er lav, så risikerer du faktisk tilleggsskatt. Dobbeltsjekk dette først!

Spart i BSU ifjor? Sjekk om det er registrert fradrag på det du satte inn på din BSU- konto. Regelen er at 20% av de pengene du har setter inn på BSU-kontoen din i løpet av et år skal du få i fradrag. Det betyr:
1000 kr inn på BSU betyr 200 kr i fradrag.
25 000 kr inn på BSU betyr 5000 kr i fradrag.

25 000 kr er også det du maks kan spare i en BSU-konto i løpet av et år. Sjekk at riktig info er registrert på skattemeldingen din. Denne informasjonen er det banken som sender videre til skatteetaten.

Har du også boliglån? Husk at du har krav på fradrag på skatten for rentene du har betalt. Hvor mye du har betalt i renter finner du også i årsoppgaven din fra banken. Viktig å sjekke den posten, her er det penger å hente.


Husk å sjekke post 3.3.1 for deg som har boliglån


Nytt i år er skatter på korttidsutleie, da typisk AirBnB. Har du tjent mer enn 10000 kr på utleie av bolig i løpet av et år, må det nå skattes av dette. TV2 legger opp dette mattestykket veldig enkelt og greit i denne artikkelen:
https://www.tv2.no/a/10513250/

Som student så er det dessverre ikke så mye mer en kan få fradrag på. Pendlerfradrag er for deg som bor et annet sted enn der du studerer, men jobber på studiestedet. Der kan det være noe å hente hvis du har en lang reisevei. Dette kan regnes ut på skatteetaten sine sider. Og i forbindelse med studiene dine så er det noe minstefradrag på “vedlikehold av kompetansen din” slik jeg har forstått. Dette kan f.eks være semesteravgift og skolebøker. Disse kostnadene kan du registrere i post 3.2.1 for minstefradrag. Men denne posten ville jeg har undersøkt litt grundigere.

Er det noe jeg har glemt? Noe som ikke stemmer? Skriv gjerne en kommentar. Håper du ble litt mer nysgjerrig på det som står på skattemeldingen din når den kommer.