Oppdatering sparemål: Juli og halvveis i mål

Så utrolig morsomt det er å spare penger når man har et konkret mål! Skjønner ikke hvorfor jeg ikke begynte med det tidligere. Jeg satte i år et mål om å kunne spare 70 000 kr. Som student. Og feriepenger og skattepenger skulle utgjøre mesteparten av dette målet. I tillegg til en deltidsjobb selvfølgelig og andre inntekter (leie, Finn.no, airbnb osv).

Sparesneglen min har fått kommet seg et stykke siden vi startet, og er jeg ekstra sparsommelig etter sommerferien, så er jeg sikker på at målet mitt skal være ganske oppnåelig.

Jeg mottok litt over 19 000 kr i feriepenger og ca. 2000 kr i skattepenger. Ikke de aller store beløpene, men nok til å komme halvveis i mål (+ lønn selvfølgelig). Jeg satte nemlig ALT i fond. Det var deilig.

Jeg er nå tilbake fra ferie og har planer om å jobbe så mye som mulig før skolestart. Uheldigvis ble Asia turen litt dyrere enn planlagt, så jeg måtte bruke av bufferen. Første pri er nå å fylle den opp, deretter tilbake til sparemål.

Hva er dine mål for høsten 2019?

Hvordan jeg velger fond: step-by-step

I disse dager er det nok flere som har fått/får en heftig sum inn på kontoen, og det store spørsmålet er: What to do with it?

Som flere “eksperter” vil jeg også si prioriter først og fremst gjeld med høye renter! Typisk kredittkort og forbrukslån. Dette er unødvendige utgifter for noe du kanskje trengte i en fase av livet. Prioriter dette fremfor å spare i fond/konto osv. Dette er jo ganske dyre lån å ha og vil spise opp din avkastning uansett.

Men for de som ikke har har den type gjeld, og er en av de mange som faktisk ikke skal bruke feriepengene på ferie (undersøkelse gjort av DNB), men heller spare i fond, så vil jeg gjerne vise dere hvordan jeg velger fond, hva jeg ser etter og mine OBS OBS-punkter. Usikker på hva fond er? Les innlegget mitt om fond her.

Steg 1 vil være å finne ut av hvor du ønsker å kjøpe fondene. Skal fondssparing være i din daglige bank? Eller skal denne sparingen være ut av syne og hos en annen nettbank/nettmegler? Det positive med det er at det da ikke er så lett å få tak i disse pengene, og frister lite å bruke når KICKS har 3 for 2 tilbud på produkter du tror du trenger (#storyofmylife).

En sidenote: Kjøpte meg en primer fra Smashbox og er fortsatt usikker på om den i det hele tatt har noe funksjon. Kjipe penger.

.

Jeg bruker til daglig DNB og har (nesten) hele engasjementet mitt der. Sparer derfor også i fond der for å enklere holde oversikten over sparepengene. Jeg er uansett ikke så glad i å selge fond. Liker å se at de vokser til store sterke pengerlapper (hihi). Mobilappen til DNB er det ikke så mye å skryte av, men Spare-appen derimot, den blir brukt daglig og gir meg en god oversikt.

Steg 2 er vite om dette er langsiktig sparing eller penger du trenger til jul? Eller kanskje om et par år? Dette kan ha en stor betydning. Du må forvente store svingninger (både +/-) i korte perioder, og det kan derfor være lurt å velge fond som kanskje ikke inneholder så mye aksjer for deg som kanskje skal bruke pengene på f.eks. oppussing neste år. Skal du bruke pengene ila. noe måneder, så lar du de stå på en sparekonto.

Som da bringer oss til Steg 3 hvor det kan være lurt å gjøre seg noen tanker rundt det å investere i aksjefond eller kombinasjonsfond. Hvor stor skal aksjeandelen være i det fondet du velger og tåler du de høye svingningene aksjer medfører? Har du is i magen når fondet er ned 5%, 15% eller 30%? Eller ønsker du litt andre type midler i fondet som rentepapirer og obligasjoner som gjerne har lavere risiko?

Siden dette er penger jeg ikke skal bruke i nærmeste fremtid, har jeg bare valgt aksjefond. Jeg tåler en del risiko og mister ikke nattesøvnen over røde tall i banken, som det har vært noe av i det siste.

Nå til Steg 4 hvor du må finne ut av hvor mye dette vil koste deg? Se om dette er fond som er aktivt forvaltet av en megler (koster deg litt ekstra), eller om dette er et indeks-fond og følger bare en bestemt indeks? Som jeg tidligere har nevnt kan dette utgjøre store penger. Husk å lese “info-boksen” til de ulike fondene. Finner mye nyttig info der som har en del betydning for valg av fond.

Steg 5 er å tenke over hva slags bedrifter du ønsker å investere i. Er du spesielt interessert i bestemt sektor f.eks miljø eller teknologi? Er helse et interesseområde og du ser potensiell? Er det et bestemt land du ønsker å invester i? Eller ønsker du å spre pengene dine, og investere i globale fond som investerer i litt av alt over hele verden. Jeg har ikke så mye kunnskap innen de ulike sektorene og spiller derfor “safe” og investerer i globale fond, da de sprer risikoen over hele verden. Men som spesielt interessert i teknologi går det også noe i fond som spesialiserer seg innenfor teknologiaksjer.

Jeg investerer hovedsaklig i indeksfond (de “billige” fondene). Men jeg har også et aktivt forvaltet teknologifond, bare fordi jeg har stor interesse for denne sektoren. Jeg har enda ikke undersøkt hva jeg betalte i honorarer ifjor, men avkastning har vært veldig god her.

.

Steg 6 er bare å kjøpe i vei da. Du angrer garantert ikke om 5 år.

BSU vs. BSU 2.0

Er du under 34 år? Betaler du skatt av inntekten din? Skal du kjøpe bosted i fremtiden? Har du noen hundrelapper tilgode i måneden? Vil du ha høy sparerente?

Vi skal snakke BSU idag (YAY!). Dette står for Bolig Sparing for Ungdom og er for deg som er under 34 år. Vi har jo alle hørt at det er så lurt å fylle opp BSU kontoen hvis man jobber. Hvorfor egentlig? Jo, fordi du faktisk får en god del igjen. Vi skal se nærmere på hva de fantastiske fordelene er, i tillegg til de ulike restriksjonene som kommer med denne kontoen.

First things first, i løpet av et helt år kan du spare maks 25 000 kr på en BSU konto. Men husk du må ikke fylle den opp. Spar det du klarer på en slik konto, du får uansett igjen for de pengene. 20% av de pengene du setter inn på BSU kontoen din, får du nemlig tilbake i form av skattefradrag (!). Det ser du på skattemeldingen din.

Eksempel: fyller du opp BSU kontoen din med 25 000 kr, får du 5000 kr i fradrag. Skattefradraget på 20% gjelder uansett hvor mye du får spart i BSU. Rakk du bare å fylle 3000 kr ifjor? Du får fortsatt 600 kr i fradrag.

En god belønning for å spare til egen boligdrøm vil jeg si.


Bilde hentet fra skatteetaten sine sider. Oppspart beløp i parentes (25 000) og skattefradrag helt til høyre (5000).

Psst! Du kan maks spare 300 000 kr på en BSU konto, selv om du fortsatt er under 34 år.

.

Second things secondly… BSU kontoer har den høyeste sparerenten slik det er idag, og dette er helt risikofritt! Det er ikke som fond eller aksjer hvor du kan risikere å tape penger. BSU sparing er helt risikofritt og du taper ingenting på dette. Du vil alltid få renter på pengene du setter inn. Enten om du fyller opp konto ved starten av året, eller fyller den opp underveis.

PS! Det er derfor lurt å fylle opp konto ved starten av året, da tjener du mer på rentene.


Eksempel: Hvis du har en BSU konto med 3.6% i innskuddsrente, og du setter inn 25 000 kr den 01.01.19, får du hele 900 kr i renter. Setter du penger inn i midten av måneden får du ca. 300 kr i renter.

.

Hva kan jeg bruke pengene på?

Kun bolig og boligformål. Så enkelt er det.

.

Det er faktisk veldig strenge og konkrete krav til hva pengene kan brukes på. Pengene du sparer i BSU blir faktisk sperret ved årsskifte (natt til 01.01.XXXX) og det som blir sperret får du skattefradrag på. Det er derfor ikke mulig å få tilgang til de pengene til å f.eks. betale regninger. Deluttak for andre ting enn boligformål vil være et brudd på avtalen, og vil utløse gebyr. Hva som går under boligformål kan du lese mer om på skatteetaten sine sider: https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/bank-og-lan/bsu/


Bruk derfor ikke BSU penger for å kjøpe ny sofa eller oppussing av bad. Da blir det tillegg i skatten.

.

.

BSU 2.0

Har du fylt opp BSU konto, men har fortsatt penger du kan legge av til bolig? Da har du sikkert hørt om BSU 2.0, BSU start eller slikt. Dette er typiske kontoer bankene tilbyr, med like gode renter som vanlig BSU. Forskjellen er at du ikke får skattefradraget. Denne kontoen er veldig lik BSU og penger blir også her sperret av til boligformål. Men husk alltid å fylle opp vanlig BSU, før du begynner å spare i BSU 2.0.

~~~~~~~~~~~~

.

.

10 kjappe om BSU:

.

1. Kun mulig å opprette engang, ikke avslutt selvom du ikke får spart!
2. Kan brukes som egenkapital ved boligkjøp, uten å måtte avslutte konto.
3. Banker melder inn oppspart beløp til skatteetaten.
4. Penger satt inn samme år kan fritt taes ut før årsskifte.
5. Anskaffelse av garasje er godkjent formål.
6. Nedbetaling av boliglån er godkjent formål.
7. Ikke mulig med innskudd når du har begynt å bruke pengene.
8. Blir satt ned til vanlig sparerente etter fylte 34 år (noen unntak).
9. Får tillegg/gebyr i skatt ved brudd av BSU-avtale.
10.Kan fritt flyttes mellom banker.

Dette høres jo helt gull ut! Sjekk finansportalen.no for å se hvem som tilbyr beste BSU rente, og kom igang med sparingen du også.

Fondsparing 1-0-1

Dette er desidert den beste sparemåten for meg. Jeg får spart det jeg har tilgode og trenger ikke å bekymre meg om de store svingningene i markedet, da dette er en sparemåte som gir meg god eksponering mot ulike selskaper. Vi skal jo på denne bloggen bli flinkere til å investere pengene våre, og i fond syns jeg pengene mine jobber veldig godt for meg.

Men hva er fond? Enkelt fortalt så er det en rekke aksjer og/eller verdipapirer (forklarer litt lengre ned) plassert i en samlet “pott” som blir passet på av profesjonelle folk som kalles forvaltere. De skal sørge for at du får mest mulig igjen for sparepengene dine og at pengene fordeles på de ulike selskapene som er i det fondet. Du sprer med andre ord risikoen sammenlignet med det å kun eie en aksje i et selskap. Det finnes mange ulike typer fond å velge mellom, innenfor ulike type sektor, land og med ulike risikograd.


Eksempel hentet fra min nettbank

Vi skal her se på tre hovedtyper:

Aksjefond – Jeg sparer hovedsaklig i aksjefond. Dette fordi jeg har en lang sparehorisont. Her vil pengene bli fordelt på aksjer og denne fondstypen gir gjerne god avkastning over tid, men du må kunne tåle en del svingninger. Derfor er det viktig å kunne ha et langtidsperspektiv, gjerne 5- 7 år. Det finnes mange ulike typer aksjefond å velge mellom med fokus på ulike typer sektorer f.eks helse, teknologi, finans osv. Dette er desidert den mest vanlige fondsstypen.

Rentefond (Obligasjonsfond/Pengemarkedfond) – Denne type fond er jeg minst kjent med, men her plasseres pengene dine i rentebærende verdipapirer. Verdipapirer er rett og slett dokumenter som har en økonomisk verdi, gjerne noe form for pengekrav. Denne type investering svinger ikke så mye, og avkastning da noe lavere.

Kombinasjonsfond – “Ja takk! Begge deler.” Denne er for deg som kunne tenke å ha litt aksjer og litt renter. Her er det mulig å velge flere kombinasjoner og du bestemmer selv hva som skal vektlegges. Du kan f.eks velge å ha 20% aksjer og 80% renter, eller 70% aksjer og 30 % rente.
Dette vil svinge i takt med det du velger å vektlegge.


Jo høyere risiko du tåler, desto høyere avkastning kan du forvente å få.

.

.

Når du endelig har bestemt deg for å spare i fond, så kommer du kanskje over litt andre ord og uttrykk som kan være greit å kunne. Du vil høre om indeksfond (passive fond) og aktivt forvaltet fond. Det kan være greit å vite forskjellen, fordi det kan utgjøre noen kroner hvis du velger feil. Som jeg nevnte tidligere er det forvaltere som sitter å forvalter disse fondene. I et indeksfond (passiv fond) vil forvalteren alltids prøve å følge fondets referanseindeks (f.eks Oslo Børs), og dette er gjerne billigere i drift og vil ikke koste deg så mye. Et aktivt forvaltet fond derimot er forvaltere som prøver å slå børsen/markedet den måler seg opp mot. Her vil målet alltid være å gi mest mulig avkastning til deg over tid, og dette vil derfor koste mer.

Hva er forvaltningshonorar? Selskapet du velger å kjøpe fond gjennom (f.eks banken din) tar noe som kalles forvaltningshonorar. Det er det du betaler i gebyr til forvaltere for å spre pengene dine og jobbe for å gi deg best mulig avkastning. Informasjon om gebyrer skal være lett tilgjengelig og regnes ut fra hele sparebeløpet du setter inn.

Eksempel:

~ Indeksfond med 0.20% i årlige honorarer: hvis du sparer 10 000 kr betyr det 20 kr i gebyr til fondet.


Forvaltningshonorar indeksfond.

~Aktivt forvaltet fond med 1.75 % i årlige honorarer: sparer du 10 000 kr betyr det 175 kr i gebyr.

Eksempel på aktivt forvaltet fond.


Det er derfor viktig å vite om du vil spare i aktivt forvaltet fond eller et indeksfond. 2 % i gebyr høres kanskje ikke så mye ut, men tenk over lengre tid og høyere beløp. 2% hvert år av stort sparebeløp utgjøre mye penger som bare forsvinner i gebyrer. Les derfor nøkkelinformasjon og faktaark nøye før du begynner å spare i fond.

.

Alt jeg har nevnt hittil er ting jeg prøver å passe på før jeg sparer i fond: Hva jeg skal investere i? Hvor store svingninger klarer jeg å tåle? Hva vil det koste meg? Over tid er det nemlig mulig å få over 4-6 % høyere avkastning i fondsparing sammenlignet med vanlig risikofritt sparing, f.eks sparekonto.

Penger jeg setter inn i fond er penger jeg har “glemt”. Dette er ikke noe jeg skal trenge og de skal stå der iallefall i 5 år før jeg i det hele tatt vurderer noe annet. Så denne sparemåten er absolutt å anbefale.


Jeg håper du ble litt klokere. Det er utallige fondsstyper som finnes der ute, og jeg vil anbefale deg å gå til din nettbank og lese litt om de ulike fondene banken tilbyr. Husk at det sitter gode sparerådgivere med mye god informasjon hvis det forsatt er noe du lurer på. Ta kontakt med banken din! Rådgivning er det ingenting å tape på, ukloke investeringer derimot…

PS! Investorkilden skrev nylig om Aktive aksjefond vs. Passive aksjefond, ta gjerne en titt: https://investorkilden.com/2018/09/06/aktive-eller-passive-aksjefond/

Mine podcast anbefalinger

Dette er de podcastene jeg hører på til daglig. Til og fra skole/jobb. Når jeg lager mat, trener, rydder opp osv. Jeg elsker å utnytte all den gratis kunnskapen som er tilgjengelig på nettet, så det meste er ting noe jeg lærer av, og ikke hvem som tok hvor mye silikon i leppene. Her er det en del økonomi og aksjer (naturligvis), men jeg like også å høre på ting som preger nyhetsbilde, teknologiutviklingen og hva som skjer i verden rett og slett (#geekalert). Pod save the world, The Inquiry, Intellegence Squared, The Economist asks, The Naked Scientist, Freakonomics for å nevne noen . Men disse ble ikke med i listen da dette er kanskje noe jeg må sette av tid til.



Her er noen av de jeg hører på til daglig:


#1 Forklart fra Aftenposten: Den første podcasten jeg ønsker å anbefale handler faktisk ikke om økonomi, men om det daglige nyhetsbilde, forklart enkelt og grundig, på 20 minutter. Passer perfekt på vei til jobb/skole. Viktig å få med seg det som skjer rundt omkring.

#2 Pengerådet fra Dine Penger: Hallgeir Kvadsheim er orakelet fra luksusfellen som gir gode tips om penger og personlig økonomi. Anbefales på det sterkeste for de som fortsatt ønsker å lære om det mest basice. Her forklarer de det meste på en veldig enkel og god måte. Denne koser jeg meg veldig med.

#3 Pengepodden av Nordnet: Her går vi inn i investeringer og ulike temaer rundt dette. Her er det mye å lære syns jeg. Snakker om alt fra aksjer, eiendom til krypto. Følger også med på markedet og kommenterer denne. I tillegg til spennende gjester.

#4 Finansredaksjonen av DN: Enkel pengesnakk om alt fra aksjemarkedet til utbetaling av bonuser til toppledere. Tar opp dagsaktuelle overskrifter fra DN. Enkelt å forstå og korte episoder. Anbefales.

#4 E24-podden: Nyttige tips om din egen økonomi. Her går vi også
inn i aksjer- og fondsinvesteringer. Mye bra innhold.

#6 The Young Investors Podcast: To australske gutter som snakker om investeringer og investeringsmetoder inspirert etter kjente investorer som Warren Buffet og Charlie Munger. Mye spennende innhold.

#7 Hegnarpodden: Her snakker vi aksjer og børs. Mye bra innhold for deg som er kjent med aksjeinvesteringer. Her kommenterer de Oslo Børs hovedsaklig, men også enkelte bedrifter som kanskje skiller seg ut.

#8 Power Ladies: Denne handler ikke om økonomi, men for deg som ønsker å høre på inspirerende kvinner for en åpen og ærlig prat. Programleder inviterer utrolig mange spennende gjester, som alle har en awesome (!) og inspirerende historie å fortelle.


#9 Teach me how to money: For folk som ønsker å lære om penger og hvordan en skal bruke det. Spennende temaer som blir tatt opp her som: “Financial theraphy,” “money cleanse” og det å være en hverdags millionær.



Det er så mye kunnskap å hente på internettet. Bruk det! Jeg bruker Acast til å høre på alt gratis. Har også laget en egen side om dette i hovedmenyen (https://rosaokonomi.no/podcast-tips/), som jeg kommer til å oppdatere jevnlig. Kommenter gjerne der hvis det er noen podcaster dere anbefaler.


Skattemelding is coming!

På tide å kose seg med skattemeldingen

4. april kommer den. For oss som aktivt følger med på hva som går inn og ut kontoen så er det kanskje ekstra spennende å endelig få se den. Folk flest, og spesielt unge studenter i min omgangskrets tar kanskje ikke en titt på den engang. Og de fleste åpner den for å se om det blir noe tilgode eller om det ble restskatt i år.

Noe til deg, noe til staten

Men selv om det meste er forhåndsutfylt betyr det ikke at det stemmer eller er ferdig. Jeg tar deg med gjennom noen av de viktigste postene det kan være greit å dobbeltsjekke. For det første sjekk registrert inntekt. Dette er hovedgrunnlaget for penger tilgode eller ikke. Dette finner du enkelt på den siste lønnsslippen du fikk i desember. Der ser du hvor mye du har fått utbetalt hele det året, og hvor mye arbeidsgiver har trukket i skatt. Hvis inntekt som er registrert på skattemeldingen er lav, så risikerer du faktisk tilleggsskatt. Dobbeltsjekk dette først!

Spart i BSU ifjor? Sjekk om det er registrert fradrag på det du satte inn på din BSU- konto. Regelen er at 20% av de pengene du har setter inn på BSU-kontoen din i løpet av et år skal du få i fradrag. Det betyr:
1000 kr inn på BSU betyr 200 kr i fradrag.
25 000 kr inn på BSU betyr 5000 kr i fradrag.

25 000 kr er også det du maks kan spare i en BSU-konto i løpet av et år. Sjekk at riktig info er registrert på skattemeldingen din. Denne informasjonen er det banken som sender videre til skatteetaten.

Har du også boliglån? Husk at du har krav på fradrag på skatten for rentene du har betalt. Hvor mye du har betalt i renter finner du også i årsoppgaven din fra banken. Viktig å sjekke den posten, her er det penger å hente.


Husk å sjekke post 3.3.1 for deg som har boliglån


Nytt i år er skatter på korttidsutleie, da typisk AirBnB. Har du tjent mer enn 10000 kr på utleie av bolig i løpet av et år, må det nå skattes av dette. TV2 legger opp dette mattestykket veldig enkelt og greit i denne artikkelen:
https://www.tv2.no/a/10513250/

Som student så er det dessverre ikke så mye mer en kan få fradrag på. Pendlerfradrag er for deg som bor et annet sted enn der du studerer, men jobber på studiestedet. Der kan det være noe å hente hvis du har en lang reisevei. Dette kan regnes ut på skatteetaten sine sider. Og i forbindelse med studiene dine så er det noe minstefradrag på “vedlikehold av kompetansen din” slik jeg har forstått. Dette kan f.eks være semesteravgift og skolebøker. Disse kostnadene kan du registrere i post 3.2.1 for minstefradrag. Men denne posten ville jeg har undersøkt litt grundigere.

Er det noe jeg har glemt? Noe som ikke stemmer? Skriv gjerne en kommentar. Håper du ble litt mer nysgjerrig på det som står på skattemeldingen din når den kommer.

Hva er aksjer?

Gucci Dionysus pris? 23 717 kr.

Noe av det vi kanskje hører aller mest når vi snakker om investeringer er ordet “AKSJER”. Det lille (store) skumle ordet som vi forbinder med alt for høy risiko, og mange mange millioner som må investeres for å faktisk tjene penger på. Er det egentlig sånn? Det finnes jo ikke noe rett eller galt, men hvis jeg som student kan eie aksje-andeler i selskaper som DNB og Equinor, så kan du også. Istedet for å kjøpe Gucci-vesken til 30 000 kr, kanskje kjøpe noen aksjer i f.eks et selskap som du har trua på. Her er det selvfølgelig viktig å kunne vite hva man skal se etter når man skal investere i aksjer. Så jeg skal prøve å forklare dette på en enklest mulig måte.

#jenterinvesterer

Hva er aksjer? Jo, det er rett og slett andeler av et selskap. Alle har kanskje hørt om DNB, men visste du at når du kjøper DNB-aksjer så kjøper du en liten del av DNB? Når du kjøper DNB-aksjer så er du en liten medeier i selskapet, og Rune Bjerke vil gjøre det han kan for at du skal tjene på dette, som du da får i form av avkastning (gevinst). Mange har tjent seg utrolig rike på slike aksje-investeringer. I forrige innlegg snakket jeg om Warren Buffet som har tjent seg super-duper rik på å kjøpe andeler i selskaper som Coca Cola Company, McDonalds og Apple. Og det kan også vi “vanlige” folk gjøre, bare man har litt kjennskap til hvordan det skal gjøres, hva man skal se etter i et selskap og tålmodighet <- Det kommer man langt med!

I Norge er det Oslo Børs som er Norges markedsplass for aksjehandel. Men vi privatpersoner kan ikke handle direkte gjennom Oslo Børs, så de fleste banker tilbyr aksjehandel. Det fins også internettmeglere som f.eks. Nordnet, hvor du kan sette inn penger for å investere. Jeg bruker DNB til daglig, og vil da bruke de som et eksempel for aksjehandel.

Skummelt å se på

Når jeg går inn på “Sparing og Investering” i nettbanken min, og velger “Aksjehandel” vil jeg få opp dette skumle bildet. Jeg husker at når jeg først begynte å lære meg dette så var dette veldig mye info, og veldig lite jeg forstod. Jeg må ærlig innrømme at det er fortsatt mye som er veldig uklart for meg, men det er massevis av info som ligger på internettet for å lære mer om et bestemt tema. På det skjermbildet over vil dere finne en liste over de ulike selskapene som er børsnotert, og som vi som investorer kan kjøpe en del av. Vi ser også hva prisen er pr. aksje og hvor mye folk selger disse aksjene for akkurat nå. Er du f.eks mer interessert i et bestemt sektor som bank, helsevesen eller teknologi (som er ganske poppis), så er det også mulig å filtre selskapene. Jeg skal her bruke Axactor som et eksempel, men det er på ingen måte en anbefaling. For å gå videre trykker jeg bare på “K” for å kjøpe en del av dette selskapet:

Sånn vil det se ut når du bestemmer deg for å kjøpe aksjer. Det kan være greit å bruke Aksjesparekonto når dere skal handle aksjer, for da slipper dere å skatte av evt. gevinst (og de fleste bankene tilbyr Aksjesparekonto). Steg 1. vil være å velge antall andeler/aksjer du ønsker å investere i. Som dere ser så er pris pr aksje 18.95 kr (markedsbestemt, endrer seg hele tiden), også koster det litt for å kjøpe og selge aksjer, dette kalles en kurtasje (sjekk prislisten til banken). Dette blir da totalt 1924 kr for meg, og deretter trykker jeg bare på KJØP. Yeah! Da er det bare å la pengene jobbe for deg.

Handler du aksjer mellom 8-16 så vil nok kjøpet gå gjennom ganske umiddelbart. Hvis ikke så tar det som regel en virkedag.

Også er det det store spørsmålet: Hva skal man se etter før man investerer i aksjer? VELDIG godt spørsmål. Det finnes utrolige mange måter å analysere aksjer på. Enkelte følger med på media og nyheter for å finne hva som er trendy eller “in-demand”, andre vil kanskje se på 1-års eller 3-års historikken til aksjeselskapet, og se om det har gått oppover i lengden. Det finnes også tekniske analyser folk gjør når de skal handle aksjer. Men i lengden så vil det nok lønne seg å se etter selskaper som har stabile inntekter, egenkapital og lave kostnader. Børsnoterte selskaper legger ut driftsrapporter med akkurat disse tallene slik at man kan gå inn å se hvordan det ligger an. Dette gjør de årlig og kvartalsvis, og du finner dette på nettsidene til de ulike selskapene.

Og sist men ikke minst: Tålmodighet is the key. Warren Buffet tjente ikke de pengene på dagen. Hvis jeg ikke tar feil så nådde han faktisk billionær statusen sin i en alder av 60+år, og dette fordi han sjeldent handler. Han er en storinvestor og en veldig tålmodig en også. Han er kjent for å gå ALL-IN i bedrifter han har trua på, også lar han pengene stå urørt og vokse i årevis. Men selvfølgelig finnes det tilfeller hvor aksjen gjør det veldig dårlig, da kan det jo faktisk lønne seg å gi slipp på den. Så husk å gjøre en ordentlig research før du setter store penger i bedrifter.

Jeg har selv tapt noe på aksjer, men dette fordi jeg kjøpe ganske mye uten å egentlig sette meg inn i dette. Jeg var veldig stor fan av “Topp 10”-listene til Nordnet, og en liten periode kjøpte jeg bare helt uten å i det hele tatt vite hva bedriften faktisk jobbet med. Men jeg har lest litt og lært litt. Nå har jeg ikke så store pengesummer i aksjer, men har en grei avkastning på aksjeinvesteringene mine:

Noe teknologi og noe finans. Lærer av å prøve

Vil også anbefale å følge med på sider som DN-investor (https://investor.dn.no/#!/Oversikt) og E24 Aksjelive (https://aksjelive.e24.no/), her ligger det utrolig mye info om ulike børsnoterte selskaper som kan påvirke prisen på aksjen.


Husk at:

  • Aksjer svinger veldig mye (+/-), gevinst tar tid.
  • Do the research!
  • Aksjegevinst regnes som inntekter, og det skattes av dette.
  • Pris for å kjøpe/selge aksjer varierer fra bank til bank. For studenter kan det være mye billigere. Husk alltid å sjekke prislisten.



Rett meg gjerne hvis det er noe som ikke stemmer. Håper du ble litt klokere 🙂

Den første investeringen jeg gjorde

Rett før jeg ble ferdig med videregående fikk jeg den første jobben min. Det var stas å få penger inn på konto, og jeg bestemte meg for å ta et friår og begynte å jobbe heltid. Jeg jobbet i en dagligvarebutikk og fikk utbetalt ca. 20000(+/-) kr i måneden. Jeg bodde da fortsatt hos foreldre mine og var klar til å flytte ut. På den tiden så hadde jeg ikke tenkt så mye over det å eie vs å leie, men foreldre mine likte ikke tanken på å leie i samme by når jeg kunne bo gratis hos de. Og sånn ble det. Siden jeg bodde gratis hos foreldre mine fikk jeg satt av nesten 10 000 – 15 000 kr i sparing hver måned. Og et friår ble fort til to år da jeg ikke helt klarte å bestemme meg om hva jeg skulle studere videre.

Etterhvert som pengene begynte å vokse på konto ble tanken å eie ikke så fjern lenger. Jeg fikk spart opp ca. 350 000 kr som på den tiden bare stod på en sparekonto. Jeg visste at for å få et boliglån så må man ha egne oppsparte midler (penger), og hvis jeg ikke husker feil så lå nok kravet på ca. 15% egenkapital da også. Dvs. hvis du f.eks skal kjøpe deg leilighet til 2.5 millioner, så må du ha 375 000 kr i egen sparing (15 % av 2.5 mill.). Jeg begynte å følge med på boligmarkedet og avtalte møter med flere banker for å søke boliglån.

Det var da etter et par møter her og der at jeg fikk mitt første boliglån i Sparebanken 1. Der fikk jeg en kjempehyggelig lånerådgiver som hjalp meg hele veien fra lånet ble innvilget til penger utbetalt. Jeg var flink til å vise god betjeningevne og god historikk på min konto (sparing hver måned). Bankene ønsker jo stabilitet når de utbetaler så store summer.

Var da stolt eier av en 3-roms selveierleilighet, som jeg kjøpte for ca. 2.4 millioner kr. Leiligheten var i veldig god stand og oppgradering var ikke nødvendig. Så resten av sparepengene gikk til møbler og nødvendigheter til leiligheten min. Dette var for 4 år siden, og jeg vil fortsatt si at dette er den beste investeringen jeg har gjort hittil.

You can do it!

Tenk at bare to år med heltidsjobbing ga meg ca. 350000 kr inn på konto! Pluss at jeg fikk tiden til å tenke på hva jeg ønsket å studere videre. Og fikk sansen for både eiendom og sparing. Nå er det (dessverre) slik at myndighetene har innført en 5-ganger regel som vil si at man kun kan ha fem ganger sin inntekt i lån (f.eks en årsinntekt på ca. 300 000 kr x 5 = gir 1.5 millioner i lån), dette er da inkludert studielån, forbrukslån osv. Og jeg skjønner at det da kan være vanskelig å kjøpe på egenhånd. Men har du foreldre som kan stille opp som medlånetakere eller gode venninner/partnere som du er villig til å gjøre en slik investering med, så vil jeg si: GO FOR IT! Det viktigste er det første steget du tar.

Så i tillegg til å sette av penger på aksjer og/eller fond, ville jeg ha begynt med å fylle opp BSU- kontoen min også. Du kan maks spare 25 000 kr på konto hvert år, og det betyr faktisk bare 2083.33 kr hver måned. Dette klarer vi!