Aksjesparekonto? Aksjefond? Aksjer?

Det er en del ord og uttrykk man kommer over når man bestemmer seg for å sette seg inn i sin egen økonomi. Og jeg vet at det kan virke skremmende. Men klarer du å se forskjellen så er det lett å nøste opp i garnet som går mot alle retninger. Jeg lurer på om finansverden med vilje vil at du skal være lost i disse ord og uttrykkene, slik at de kan være våre knight-in-shining-armour og redde oss? Mot at du betaler honorarer og gebyrer selvsagt. Lite romantikk å finne disse dager… Men hva er forskjellen? Jeg skal gjøre mitt beste for å gjøre det enkelt for deg å forstå.

Vi kan begynne med aksjesparekonto (ASK) som er en løsning som kom september 2017-ish, og gjorde sparing enda mer attraktivt. Den eldre generasjonen som hadde sittet på gamle penger og masse gevinst kunne endelig selge noe eller bytte til noe annet, uten å må betale skatt. Enkelt fortalt så er dette en type konto (både for aksjer og aksjefond) hvor du kan spare så mye du vil, uten at du betaler skatt av avkastningen. Du kan også fritt ta ut det du satte inn. Det er kun når du tar ut gevinsten (avkastningen) at du må betale skatt som nå er på 22% mener jeg.

Eksempel: Du setter inn 10 000 kr i DNB Global indeks og de står der i et år. De har nå vokst til 11 000 kr. Du kan her fritt selge eller bytte de opprinnelige 10 000 kr du satt inn. Men må betale skatt hvis du tar ut 11 000 kr ut av ASK, da dette regnes som alminnelig inntekt.

Som du sikkert forstår utløser du kun skatt når du tar ut av avkastningen. Så her kan du fritt selge eller bytte det du selv har satt inn. Er ikke det deilig? Så husk å flytte over aksje-og fondssparingen din over til ASK. Og hos de fleste banker er ASK helt gratis å opprette.

Jeg har benyttet meg av denne ordningen ganske bevisst. Det har gitt rom for å prøve ut noen aksjefond som jeg ellers kanskje ikke hadde vurdert. Nemlig fordi jeg bare kan bytte de hvis det ikke er like god avkastning å få. Eneste ulempen med å overføre investeringene over på ASK er hvis de går dårlige. Da får du heller ikke fradraget.

Jeg har tidligere snakket om aksjer og kommer derfor ikke til å skrive så mye om det. Men ulikt fra ASK er ikke aksjer en type konto for oppbevaring av midler, men heller noe du investerer i. Aksjer er rett og slett en andel av en bedrift. Og disse aksjene kan du ha under din ASK-ordning. Der kan de stå og vokse uten at du må betale skatt.

.

Det samme gjelder også aksjefond. Dette er også veldig ulikt ASK, da dette er en samling av ulike aksjer (og noe rentepapirer/obligasjoner). Når du skal kjøpe fondsandeler finner du info om hvilke aksjeposter ditt fond har. Når du setter pengene dine i aksjefond, så investerer du i de aksjene det aksjefondet inneholder. Dette er en enkel måte å investere pengene på, uten å måtte sette seg inn i de ulike bedriftene. Som regel er det en forvalter som sitter på andre enden å passer på at ditt fond gjør det bra, og at du får mest mulig ut av de pengene du setter inn, mot at du betaler et lite prosentgebyr i honorarer (som trekkes automatisk ved årsskifte).

Lurt med ASK.

Håper dette klarer litt forskjellen mellom Aksjesparekonto, Aksjer og Aksjefond. Jeg har for tiden mesteparten av min sparing i Aksjefond og noe i enkelte aksjer (ca. 70/30). Men både aksjene og aksjefondet mitt er under ASK-ordningen, slit at jeg slipper å skatte av den avkastningen jeg får. Jeg opprettet enkelt kontoen min i nettbanken min og hos Nordnet.

Har du overført investeringene til ASK?

Hva er meningen med livet?

Meningen med livet er å ha nok inntektskilder til å kunne leve som du vil og gi livet ditt mening.

Det er målet mitt iallefall.

.

Neida, jeg skal ikke være så altfor filosofisk. Men du vil finne meg på DN, Kapital, Forbes eller noe lignende hvor jeg sitter og leter etter inspirasjon for hva neste investering eller idè skal være. Å lese om mennesker som har skjønt det og tjent gode penger innen forskjellige felter i næringslivet er mitt guilty pleasure. Men vet du hva alle de har til felles? De har alle såpass mange inntektskilder, at hvis inntektskilde A stopper helt opp, så kan de alltids gå til investering B, C eller D. Det er nok derfor “vanlige” folk ikke kommer seg ut av åtte-til-fire rutinen og må ty til lån og kredittkorter etter sommerferier for å dekke kommunale avgifter som plutselig popper opp på kontoen. Vi investerer for lite i flere inntektskilder og lever fra lønnslipp til lønnslipp! Why?

.

Dette har jeg blitt mer og mer bevisst på den siste tiden. Hvor viktig det er å ha flere inntektskilder for å kunne leve som jeg vil. Hvorfor trenger Kylie Jenner å ha egen bedrift når hun har nok av nuller på kontoen fra realityserien, instagrammen, familieselskapet, arv, eiendom og gudene vet hva mer. Jo, det kan være meget stor interesse for kosmetikk eller som flere smarte hoder: added inntektskilde! Hva gjør de store investorene med alle de pengene de tjener i utbytte og avkastning? Det blir en del charterturer selvfølgelig, men det investeres enda mer i eiendommer, start-ups, sportlag, klubber/matliv, viner og så mye mer! Dette er inntekter fra alle kanter. Du må bare være villig til å investere tiden din med de pengene du putter inn. Folk tjener jo til og med penger på å investere dine penger (ofte kalt forvaltere), hvorfor ikke gjøre det selv?

Dette har blitt et av de viktigste målene mine. For meg er det ikke nok å jobbe som en lokomotiv i flere år til jeg får spart opp nok til å leve kun på avkastning, som jeg vet mange gjør. Jeg er ikke laget for en åtte-til-fire jobb, EVERY SINGLE DAY (føles sånn ut iallefall etter å ha jobbet 100% nesten hver eneste sommerferie). Jeg har lenge visst at jeg ønsker frihet og fleksibilitet i hverdagen min, men også økonomisk sikkerhet til å kunne leve slik jeg vil. Å ha flere inntektskilder er noe jeg er villig til å jobbe hardt for og da helst passive inntektskilder, noe som betyr at du ikke bruker tiden din på den type inntekt (typisk leie).

Å ha fra 5 – 7 inntektskilder er suksessoppskriften (noe flere millionærer kan skrive under på), så jeg har nå satt meg dette som et mål! Virket det utrolig mye? Jeg som student har allerede 4-ish inntektskilder (ramset opp under), så da er det kanskje ganske oppnåelig etterhvert med enda flere? Målet er ikke akkurat å bli styrtrik, men som nevnt tidligere: frihet og sikkerhet.

Så hva gjør jeg for å komme nærmere mitt mål?

Jeg har selvfølgelig en deltidsjobb som sikrer inntekt i måneden, men også lønnet verv slik at jeg kan lett kombinere det med studier på dagtid. Kjempemorsomt og sosialt. (Ikke passiv)

.

Jeg har som tidligere nevnt investert i leilighet, hvor jeg da har ekstra soverom som gir meg leieinntekter. (Passiv)

Jeg sparer månedlig i fond som gir meg inntekter i form av avkastning. (Passiv)

Jeg selger ting på Finn.no. Dette er ikke den altfor stabile inntektskilden, men har hjelpet til med å fylle på bufferen min etter en lang sommerferie. (Ikke passiv)

Hva mer kan jeg gjøre for ekstra inntektskilder?

Jeg kan søke tilkallingsjobber, hvor jeg har fleksibilitet til å jobbe når det passer meg.

Jeg kan starte med nettbutikk. Prøve å komme i kontakt med leverandører og skape kontakter. Å ha et liten bedrift er ingen dum idè. Du er din egen sjef!

Jeg skriver denne bloggen, kanskje det vil generere noen kroner på konto etterhvert?

Jeg kan spare nok i egenkapital til å kanskje investere i større bolig med egen utleiedel.

Tilby småjobber/tjenester som er skattefrie inntekter så lenge man holder seg innenfor grensen.

.

.

Mye av det nevnt over er jo selvfølgelig tidskrevende og noe tar tid før det faktisk lønner seg. Men et sted må man starte. Du angrer definitivt ikke om fem år (#mottoforlife). Det er også begrenset hvor mye man kan gjøre som student, men med en teskje kreativitet og klype disiplin så er det mye man kan få til. Dette innlegget var nok bare en liten tanke jeg gikk rundt med og ønsket å dele med alle dere. Mulig det gir litt inspoo til å komme nærmere ditt økonomisk mål.

Oppdatering sparemål: Juli og halvveis i mål

Så utrolig morsomt det er å spare penger når man har et konkret mål! Skjønner ikke hvorfor jeg ikke begynte med det tidligere. Jeg satte i år et mål om å kunne spare 70 000 kr. Som student. Og feriepenger og skattepenger skulle utgjøre mesteparten av dette målet. I tillegg til en deltidsjobb selvfølgelig og andre inntekter (leie, Finn.no, airbnb osv).

Sparesneglen min har fått kommet seg et stykke siden vi startet, og er jeg ekstra sparsommelig etter sommerferien, så er jeg sikker på at målet mitt skal være ganske oppnåelig.

Jeg mottok litt over 19 000 kr i feriepenger og ca. 2000 kr i skattepenger. Ikke de aller store beløpene, men nok til å komme halvveis i mål (+ lønn selvfølgelig). Jeg satte nemlig ALT i fond. Det var deilig.

Jeg er nå tilbake fra ferie og har planer om å jobbe så mye som mulig før skolestart. Uheldigvis ble Asia turen litt dyrere enn planlagt, så jeg måtte bruke av bufferen. Første pri er nå å fylle den opp, deretter tilbake til sparemål.

Hva er dine mål for høsten 2019?

Hvordan jeg velger fond: step-by-step

I disse dager er det nok flere som har fått/får en heftig sum inn på kontoen, og det store spørsmålet er: What to do with it?

Som flere “eksperter” vil jeg også si prioriter først og fremst gjeld med høye renter! Typisk kredittkort og forbrukslån. Dette er unødvendige utgifter for noe du kanskje trengte i en fase av livet. Prioriter dette fremfor å spare i fond/konto osv. Dette er jo ganske dyre lån å ha og vil spise opp din avkastning uansett.

Men for de som ikke har har den type gjeld, og er en av de mange som faktisk ikke skal bruke feriepengene på ferie (undersøkelse gjort av DNB), men heller spare i fond, så vil jeg gjerne vise dere hvordan jeg velger fond, hva jeg ser etter og mine OBS OBS-punkter. Usikker på hva fond er? Les innlegget mitt om fond her.

Steg 1 vil være å finne ut av hvor du ønsker å kjøpe fondene. Skal fondssparing være i din daglige bank? Eller skal denne sparingen være ut av syne og hos en annen nettbank/nettmegler? Det positive med det er at det da ikke er så lett å få tak i disse pengene, og frister lite å bruke når KICKS har 3 for 2 tilbud på produkter du tror du trenger (#storyofmylife).

En sidenote: Kjøpte meg en primer fra Smashbox og er fortsatt usikker på om den i det hele tatt har noe funksjon. Kjipe penger.

.

Jeg bruker til daglig DNB og har (nesten) hele engasjementet mitt der. Sparer derfor også i fond der for å enklere holde oversikten over sparepengene. Jeg er uansett ikke så glad i å selge fond. Liker å se at de vokser til store sterke pengerlapper (hihi). Mobilappen til DNB er det ikke så mye å skryte av, men Spare-appen derimot, den blir brukt daglig og gir meg en god oversikt.

Steg 2 er vite om dette er langsiktig sparing eller penger du trenger til jul? Eller kanskje om et par år? Dette kan ha en stor betydning. Du må forvente store svingninger (både +/-) i korte perioder, og det kan derfor være lurt å velge fond som kanskje ikke inneholder så mye aksjer for deg som kanskje skal bruke pengene på f.eks. oppussing neste år. Skal du bruke pengene ila. noe måneder, så lar du de stå på en sparekonto.

Som da bringer oss til Steg 3 hvor det kan være lurt å gjøre seg noen tanker rundt det å investere i aksjefond eller kombinasjonsfond. Hvor stor skal aksjeandelen være i det fondet du velger og tåler du de høye svingningene aksjer medfører? Har du is i magen når fondet er ned 5%, 15% eller 30%? Eller ønsker du litt andre type midler i fondet som rentepapirer og obligasjoner som gjerne har lavere risiko?

Siden dette er penger jeg ikke skal bruke i nærmeste fremtid, har jeg bare valgt aksjefond. Jeg tåler en del risiko og mister ikke nattesøvnen over røde tall i banken, som det har vært noe av i det siste.

Nå til Steg 4 hvor du må finne ut av hvor mye dette vil koste deg? Se om dette er fond som er aktivt forvaltet av en megler (koster deg litt ekstra), eller om dette er et indeks-fond og følger bare en bestemt indeks? Som jeg tidligere har nevnt kan dette utgjøre store penger. Husk å lese “info-boksen” til de ulike fondene. Finner mye nyttig info der som har en del betydning for valg av fond.

Steg 5 er å tenke over hva slags bedrifter du ønsker å investere i. Er du spesielt interessert i bestemt sektor f.eks miljø eller teknologi? Er helse et interesseområde og du ser potensiell? Er det et bestemt land du ønsker å invester i? Eller ønsker du å spre pengene dine, og investere i globale fond som investerer i litt av alt over hele verden. Jeg har ikke så mye kunnskap innen de ulike sektorene og spiller derfor “safe” og investerer i globale fond, da de sprer risikoen over hele verden. Men som spesielt interessert i teknologi går det også noe i fond som spesialiserer seg innenfor teknologiaksjer.

Jeg investerer hovedsaklig i indeksfond (de “billige” fondene). Men jeg har også et aktivt forvaltet teknologifond, bare fordi jeg har stor interesse for denne sektoren. Jeg har enda ikke undersøkt hva jeg betalte i honorarer ifjor, men avkastning har vært veldig god her.

.

Steg 6 er bare å kjøpe i vei da. Du angrer garantert ikke om 5 år.

Penger inn og penger rett ut

Jeg liker å tro at jeg har et velfungerende “sparesystem” der penger er øremerket bestemte formål. Jeg er forberedt på det meste av utgifter som kommer, også de som kommer uforventet. I tillegg til mitt mål om å øke fondssparing med 70 000 kr., har jeg også kontoer som er tiltenkt andre aspekter i livet. Jeg skal her vise dere mitt sparesystem og hva som funker for meg.

.

Den 10. hver måned kommer lønn inn på konto og penger rett ut til:

BSU (mål 25 000 kr): Dette er hovedpri uansett hvordan økonomien ser ut. 01.01 hvert år setter jeg inn 25 000 kr på BSU konto, slik at jeg får mest mulig med renter. Siden jeg alltid skal ha pengene klart ved årsskifte, sparer jeg 2100 kr hver måned som da settes rett inn på BSU etter nyttår. Dette spares i vanlig sparekonto.

Bufferkonto (30 000kr): Dette er min “skulle-noe-uforventet-skje” konto, som flere sikker har hørt om. Og veldig lurt å ha. Denne er fylt opp for lenge siden og hvis det hender at jeg må bruke penger av kontoen, så er andrepri alltid å fylle på slik at innestående beløp alltid er 30 000 kr. Dette utgjør ca. 3 måneders lønn og jeg har ikke følt behov for noe mer. Dette er penger som står på sparekonto slik at de er lett tilgjengelig ved behov.

Opplevelser: Dette er en konto som kun er tiltenkt reiser og andre type opplevelser (escape room sa du?). Jeg er veldig glad i å reise og det blir gjerne noen uker ferie i sommer. Setter derfor av 500 kr i måneden som jeg kun bruker på ja.. som kontoen heter nye opplevelser. Her går alt fra museumbesøk (svært lite av ) til sol og strender (trenger mer av). Ting som t-bane kort til daglig bruk kommer ikke under dette. Spares i sparekonto, men vurderes å flytte over til fond. Blir som regel kun brukt i sommerferien…

Veldedighet/gaver: Denne er ny i “sparesystemet” mitt, men kanskje den mest viktige? Viktig å gi hvis du føler at du kan. Jeg har ikke helt bestemt meg for hvilke veldedige formål jeg ønsker å bidra til, men har begynt å sette av 100 kr hver måned til dette formålet. Det har ikke vært behov for å kjøpe så mange gaver de siste årene, med unntak i jula, så derfor er også gaver slått sammen i denne posten. Det får holde. Sparer i sparekonto.


Aksje-/fondssparing (mål 70 000 kr.): Dette har jeg snakket om tidligere. Alt overskytende av lønn og inntekter settes inn på fondssparingen min som jeg har sett vokse de siste månedene (#denfølelsen). Jeg gjør som ganske mange andre og sparer i billig global indeks fond. Da sprer jeg risikoen og trenger ikke å følge med på samme måte som aksjer. Enkeltaksjer har vært nedprioritert, mest fordi fondssparing er så mye mer enklere. Det har vært lite tid til å se på ulike selskaper den siste tiden pga. skole, mens med fondsparing trekkes det automatisk den dagen lønnen kommer. Den månedlige sparingen har variert veldig her pga varierende inntekt, men fast trekk er på 4000 kr. Har jeg mer tilgode overfører jeg dette selv. Jeg får feriepenger og igjen på skatten, som også er rett inn på fond.

Jeg anbefaler som ganske mange andre å ha faste trekk fra din konto den dagen lønnen kommer. Den 10. får jeg lønn inn på konto, og vipps, så er nesten halvparten borte. Slike faste trekk er veldig lett å få ordnet i nettbanken og jeg bruker kun sparekontoer som ikke har uttakbegrensninger.

Wow! Det er jo faktisk helt utrolig at jeg får spart så mye som student. Jeg skal også denne måneden opprette en ny brukskonto som skal hete “Mat til meg”, hvor jeg skal sette av det jeg mener burde være et akseptabelt beløp til månedlig matforbruk (inkl. restaurantbesøk og take-away). Rett og slett for å få oversikt og kontrollere en utgiftspost som har vært ganske stor. Siden det er en utgiftskonto har jeg ikke tatt det med i listen over.

Hva slags formål er sparekontoen(e) din merket?

Fondsparing 1-0-1

Dette er desidert den beste sparemåten for meg. Jeg får spart det jeg har tilgode og trenger ikke å bekymre meg om de store svingningene i markedet, da dette er en sparemåte som gir meg god eksponering mot ulike selskaper. Vi skal jo på denne bloggen bli flinkere til å investere pengene våre, og i fond syns jeg pengene mine jobber veldig godt for meg.

Men hva er fond? Enkelt fortalt så er det en rekke aksjer og/eller verdipapirer (forklarer litt lengre ned) plassert i en samlet “pott” som blir passet på av profesjonelle folk som kalles forvaltere. De skal sørge for at du får mest mulig igjen for sparepengene dine og at pengene fordeles på de ulike selskapene som er i det fondet. Du sprer med andre ord risikoen sammenlignet med det å kun eie en aksje i et selskap. Det finnes mange ulike typer fond å velge mellom, innenfor ulike type sektor, land og med ulike risikograd.


Eksempel hentet fra min nettbank

Vi skal her se på tre hovedtyper:

Aksjefond – Jeg sparer hovedsaklig i aksjefond. Dette fordi jeg har en lang sparehorisont. Her vil pengene bli fordelt på aksjer og denne fondstypen gir gjerne god avkastning over tid, men du må kunne tåle en del svingninger. Derfor er det viktig å kunne ha et langtidsperspektiv, gjerne 5- 7 år. Det finnes mange ulike typer aksjefond å velge mellom med fokus på ulike typer sektorer f.eks helse, teknologi, finans osv. Dette er desidert den mest vanlige fondsstypen.

Rentefond (Obligasjonsfond/Pengemarkedfond) – Denne type fond er jeg minst kjent med, men her plasseres pengene dine i rentebærende verdipapirer. Verdipapirer er rett og slett dokumenter som har en økonomisk verdi, gjerne noe form for pengekrav. Denne type investering svinger ikke så mye, og avkastning da noe lavere.

Kombinasjonsfond – “Ja takk! Begge deler.” Denne er for deg som kunne tenke å ha litt aksjer og litt renter. Her er det mulig å velge flere kombinasjoner og du bestemmer selv hva som skal vektlegges. Du kan f.eks velge å ha 20% aksjer og 80% renter, eller 70% aksjer og 30 % rente.
Dette vil svinge i takt med det du velger å vektlegge.


Jo høyere risiko du tåler, desto høyere avkastning kan du forvente å få.

.

.

Når du endelig har bestemt deg for å spare i fond, så kommer du kanskje over litt andre ord og uttrykk som kan være greit å kunne. Du vil høre om indeksfond (passive fond) og aktivt forvaltet fond. Det kan være greit å vite forskjellen, fordi det kan utgjøre noen kroner hvis du velger feil. Som jeg nevnte tidligere er det forvaltere som sitter å forvalter disse fondene. I et indeksfond (passiv fond) vil forvalteren alltids prøve å følge fondets referanseindeks (f.eks Oslo Børs), og dette er gjerne billigere i drift og vil ikke koste deg så mye. Et aktivt forvaltet fond derimot er forvaltere som prøver å slå børsen/markedet den måler seg opp mot. Her vil målet alltid være å gi mest mulig avkastning til deg over tid, og dette vil derfor koste mer.

Hva er forvaltningshonorar? Selskapet du velger å kjøpe fond gjennom (f.eks banken din) tar noe som kalles forvaltningshonorar. Det er det du betaler i gebyr til forvaltere for å spre pengene dine og jobbe for å gi deg best mulig avkastning. Informasjon om gebyrer skal være lett tilgjengelig og regnes ut fra hele sparebeløpet du setter inn.

Eksempel:

~ Indeksfond med 0.20% i årlige honorarer: hvis du sparer 10 000 kr betyr det 20 kr i gebyr til fondet.


Forvaltningshonorar indeksfond.

~Aktivt forvaltet fond med 1.75 % i årlige honorarer: sparer du 10 000 kr betyr det 175 kr i gebyr.

Eksempel på aktivt forvaltet fond.


Det er derfor viktig å vite om du vil spare i aktivt forvaltet fond eller et indeksfond. 2 % i gebyr høres kanskje ikke så mye ut, men tenk over lengre tid og høyere beløp. 2% hvert år av stort sparebeløp utgjøre mye penger som bare forsvinner i gebyrer. Les derfor nøkkelinformasjon og faktaark nøye før du begynner å spare i fond.

.

Alt jeg har nevnt hittil er ting jeg prøver å passe på før jeg sparer i fond: Hva jeg skal investere i? Hvor store svingninger klarer jeg å tåle? Hva vil det koste meg? Over tid er det nemlig mulig å få over 4-6 % høyere avkastning i fondsparing sammenlignet med vanlig risikofritt sparing, f.eks sparekonto.

Penger jeg setter inn i fond er penger jeg har “glemt”. Dette er ikke noe jeg skal trenge og de skal stå der iallefall i 5 år før jeg i det hele tatt vurderer noe annet. Så denne sparemåten er absolutt å anbefale.


Jeg håper du ble litt klokere. Det er utallige fondsstyper som finnes der ute, og jeg vil anbefale deg å gå til din nettbank og lese litt om de ulike fondene banken tilbyr. Husk at det sitter gode sparerådgivere med mye god informasjon hvis det forsatt er noe du lurer på. Ta kontakt med banken din! Rådgivning er det ingenting å tape på, ukloke investeringer derimot…

PS! Investorkilden skrev nylig om Aktive aksjefond vs. Passive aksjefond, ta gjerne en titt: https://investorkilden.com/2018/09/06/aktive-eller-passive-aksjefond/

Den første investeringen jeg gjorde

Rett før jeg ble ferdig med videregående fikk jeg den første jobben min. Det var stas å få penger inn på konto, og jeg bestemte meg for å ta et friår og begynte å jobbe heltid. Jeg jobbet i en dagligvarebutikk og fikk utbetalt ca. 20000(+/-) kr i måneden. Jeg bodde da fortsatt hos foreldre mine og var klar til å flytte ut. På den tiden så hadde jeg ikke tenkt så mye over det å eie vs å leie, men foreldre mine likte ikke tanken på å leie i samme by når jeg kunne bo gratis hos de. Og sånn ble det. Siden jeg bodde gratis hos foreldre mine fikk jeg satt av nesten 10 000 – 15 000 kr i sparing hver måned. Og et friår ble fort til to år da jeg ikke helt klarte å bestemme meg om hva jeg skulle studere videre.

Etterhvert som pengene begynte å vokse på konto ble tanken å eie ikke så fjern lenger. Jeg fikk spart opp ca. 350 000 kr som på den tiden bare stod på en sparekonto. Jeg visste at for å få et boliglån så må man ha egne oppsparte midler (penger), og hvis jeg ikke husker feil så lå nok kravet på ca. 15% egenkapital da også. Dvs. hvis du f.eks skal kjøpe deg leilighet til 2.5 millioner, så må du ha 375 000 kr i egen sparing (15 % av 2.5 mill.). Jeg begynte å følge med på boligmarkedet og avtalte møter med flere banker for å søke boliglån.

Det var da etter et par møter her og der at jeg fikk mitt første boliglån i Sparebanken 1. Der fikk jeg en kjempehyggelig lånerådgiver som hjalp meg hele veien fra lånet ble innvilget til penger utbetalt. Jeg var flink til å vise god betjeningevne og god historikk på min konto (sparing hver måned). Bankene ønsker jo stabilitet når de utbetaler så store summer.

Var da stolt eier av en 3-roms selveierleilighet, som jeg kjøpte for ca. 2.4 millioner kr. Leiligheten var i veldig god stand og oppgradering var ikke nødvendig. Så resten av sparepengene gikk til møbler og nødvendigheter til leiligheten min. Dette var for 4 år siden, og jeg vil fortsatt si at dette er den beste investeringen jeg har gjort hittil.

You can do it!

Tenk at bare to år med heltidsjobbing ga meg ca. 350000 kr inn på konto! Pluss at jeg fikk tiden til å tenke på hva jeg ønsket å studere videre. Og fikk sansen for både eiendom og sparing. Nå er det (dessverre) slik at myndighetene har innført en 5-ganger regel som vil si at man kun kan ha fem ganger sin inntekt i lån (f.eks en årsinntekt på ca. 300 000 kr x 5 = gir 1.5 millioner i lån), dette er da inkludert studielån, forbrukslån osv. Og jeg skjønner at det da kan være vanskelig å kjøpe på egenhånd. Men har du foreldre som kan stille opp som medlånetakere eller gode venninner/partnere som du er villig til å gjøre en slik investering med, så vil jeg si: GO FOR IT! Det viktigste er det første steget du tar.

Så i tillegg til å sette av penger på aksjer og/eller fond, ville jeg ha begynt med å fylle opp BSU- kontoen min også. Du kan maks spare 25 000 kr på konto hvert år, og det betyr faktisk bare 2083.33 kr hver måned. Dette klarer vi!