2020 here I come!

Vi sier snart takk til året som var og velkommen til et fresht og nytt år. Hva er vel bedre enn å starte 2020 men noen out-of-the-ordinary mål? Jeg var litt sent ute ifjor når jeg bestemte med for å spare 70 000 kr. Men var ikke så langt unna målet heller, før litt uforutsette utgifter stoppet “spareflowen”.

Det er gjort en del tanker før de endelige målene ble satt. Som dere kanskje husker fra mitt forrige innlegg måtte jeg hente ut en del cash fra min bufferkonto som var på 30 000 kr. Jeg klarte ved utgang av 2019 å fylle det opp til 15 000 kr, og har nå også bestemt meg for å øke det faste beløpet som står på bufferen. Litt fordi jeg skal skaffe meg bil til neste år, men mest fordi det er så god sikkerhet å ha når det uante skjer.

Slik er mine GOALS for dette året:

Personlig økonomi:
Fylle bufferkonto til 40 000 kr.
Øke aksje-og fonds investeringer med 80 000 kr.
Skape ekstra inntektskilde.

“Wait a minute!” Tenker dere kanskje. Skal jeg spare 80 00 kr. i fond og aksjer? Altså øke sparingen med hele 10 000 kr., som student ?!
– Jepp! Det skal jeg. Kom igang du også på Nordnet sine sider her
(åpnes i ny fane).

Jeg er mye bedre forberedt og tidligere ute enn ifjor. Jeg innser at hvis jeg har et klart mål, så gjør jeg det lille ekstra for å nå det. Jeg har bla. jobbet hardt etter siste eksamen i desember og forventer en del mer enn vanlig i lønnsutbetaling i januar. I tillegg har jeg en lønnet stilling på skolen hvor jeg forventer ca. 3000 kr utbetaling hver måned frem til april. Jeg forventer også å sette av hele feriepenge utbetalingen min til sparing (som ifjor). Og siden jeg jobbet en del ekstra ifjor, forventer jeg rundt 35 000 kr bare i feriepenger. Det gjør det jo mye lettere å nå mål!

I tillegg til de økonomiske målene min, ønsker jeg som en finansiell minimalist å dele noen personlige mål jeg anser som viktige for ro i sinn, kropp og “space”. Ikke alt handler nødvendigvis om økonomien når nye mål settes, men mer om å gjøre hverdagen litt bedre:

Personlig velvære:
Netthandel til minimal. Kun når behov.
Lese en bok hver måned som ikke er pensum.
Sove mer.
Kvitte meg med klær og ting som ikke gir glede.

Noe er jeg godt igang med, som å kvitte meg med ting jeg ikke trenger. Andre ting må jobbes litt ekstra med, som å sette av tid til en god bok. Det kommer nok ikke som en bombe, men jeg er faktisk ikke glad i å shoppe i fysiske butikker. Jeg kan ikke huske sist jeg var innom en klesbutikk for å shoppe. Men er veldig opptatt av hudpleie og bruker gjerne x-antall timer i uken på å netthandel. Dette har resultert til en del serumer, hudkremer, toner inn på badet, som tar opp unødvendig mye plass. Hudpleie skal nå også kun bestilles ved behov og når gammelt har nådd flaskebunn.

For å gjøre det litt artig å spare, har jeg i år laget en “ROADMAP TO -sparing”, som skal farges når sparemål for hver måned er nådd. Det er lettere å føle motivasjon når visjonen er visuell, og jeg ser flere på Instagram som har tatt i bruk noe slikt. Det er bare så artig! Jeg skal også printe ut dette og henge det en plass jeg ser hver dag.

Min “ROADMAP” er kun for sparing. Jeg kommer til å bruke all inntekt fra lille ekstrajobben min på skolen til buffer. Der forventer jeg å tjene litt over 25 000 kr. tilsammen. Men slikt motiverer så utrolig mye. Sett deg ned med en kalkulator, papir og noen fargeblyanter. Hva venter du på?

Ta kontakt hvis du ønsker dette bilde tilsendt på mail for eget bruk (A4). Sett inn dine tall og de målene du ønsker å oppnå. Print det ut og fargelegg.

Inneholder affiliate link.






Status sparemål 2019: Derfor ha buffer!

Da har vi kommet oss godt(nok) inn i desember, og de fleste av oss kanskje godt forberedt til jul også allerede? For min del er jeg endelig ferdig med det meste av eksamen for nå, og kan kose meg i sofakroken med gode julefilmer og klementiner #gladejul. Det er også på tide med en liten spareoppdatering da ting ikke akkurat gikk som forventet det siste halvåret her. Jeg startet med et mål om å spare 70 000 kr dette året… som student… med en deltidsjobb (og div. andre inntekter).

Jeg var godt i gang og fikk investert ca. 4000 kr i måneden til dette formålet + hele feriepenge/skattepenge utbetaling også ble investert i dette (ca. 21 000 kr). I tillegg gikk mye av ting jeg solgte på finn/tise etc også rett inn på aksjefond. Jeg hadde også noen Airbnb inntekter i november. Alt ble satt til side til sparing, men jeg må selvfølgelig skatte noe av dette også.

MEN så skjedde det utgifter som jeg kunne godt ha klart meg uten! Når katta tisser på sofaen, må nytt skaffes. Når tannpine tar knekken på deg, må tannlege plutselig besøkes og når dusjdører detter av, må nye skaffes #breathinbreathout. Mildt sagt noen uforutsette utgifter. Sparing ble også satt på stopp.

____________________________________________________________
Ny sofa: – 8000 kr
Tannlege: – ca. 6500 kr
Bytting av dusjdører: – ca. 9000 kr (Denne var kjip å betale, sykt dyrt).
____________________________________________________________

Selvfølgelig kommer alt på engang. Dette var mye penger på veldig kort tid! Heldigvis hadde jeg min gode venn BUFFERKONTO, så jeg fikk dekket det meste uten at det gikk utover levestandarden. Sparing ble derfor satt på STOPP, og istedet skytes rett inn på bufferen igjen, som skal nå 30 000 kr. raskest mulig.

Jeg har også mistet en fast inntektskilde som var min leietaker, så nå står jeg helt alene på en ganske stor utgiftspost som er lånet mitt. Jeg har hatt noen Airbnb gjester, men trives veldig godt med å ha leilighet for meg selv igjen. Men hvis dette økonomisk ikke lar jeg gjøre vil utleie være en mulighet igjen selvfølgelig.

Men jeg er fortsatt fornøyd med å ha klart å spare nesten 60 000 kr. (!) Jeg har vært veldig bevisst på hvor mye jeg har brukt og budsjettert store utgiftsposter som f.eks mat. Der hadde jeg før ikke hadde noe oversikt over alt jeg handlet, bestilte av take-away, spiste i kantina på skole og jobb. Etter å ha opprettet en egen konto kun tiltenkt MAT ble det veldig mye lettere. Jeg hadde eget kort knyttet til matkontoen min, og kunne kun bruke det faste beløpet som ble overført hver måned.

Husker dere sparesneglen min? Den har iallefall fått jeg litt trim, og klarte nesten å nå målet sitt. Alle pengene ble satt av i fond og aksjer, som heldigvis også har vært preget av gode tall. Jeg sparer ikke på sparekonto (unntatt min buffer og BSU).

Å sette av 4000 kr hver måned er kanskje ikke like realistisk lenger med kun en deltidsstilling og fulltidsstudent. Jeg skal komme med et nytt innlegg om sparemål for 2020, men det å ha en ny inntektskilde er definitivt ganske langt oppe på den listen.

Men takk gud for bufferkonto! Har du skaffet deg det enda?

Aksjesparekonto? Aksjefond? Aksjer?

Det er en del ord og uttrykk man kommer over når man bestemmer seg for å sette seg inn i sin egen økonomi. Og jeg vet at det kan virke skremmende. Men klarer du å se forskjellen så er det lett å nøste opp i garnet som går mot alle retninger. Jeg lurer på om finansverden med vilje vil at du skal være lost i disse ord og uttrykkene, slik at de kan være våre knight-in-shining-armour og redde oss? Mot at du betaler honorarer og gebyrer selvsagt. Lite romantikk å finne disse dager… Men hva er forskjellen? Jeg skal gjøre mitt beste for å gjøre det enkelt for deg å forstå.

Vi kan begynne med aksjesparekonto (ASK) som er en løsning som kom september 2017-ish, og gjorde sparing enda mer attraktivt. Den eldre generasjonen som hadde sittet på gamle penger og masse gevinst kunne endelig selge noe eller bytte til noe annet, uten å må betale skatt. Enkelt fortalt så er dette en type konto (både for aksjer og aksjefond) hvor du kan spare så mye du vil, uten at du betaler skatt av avkastningen. Du kan også fritt ta ut det du satte inn. Det er kun når du tar ut gevinsten (avkastningen) at du må betale skatt som nå er på 22% mener jeg.

Eksempel: Du setter inn 10 000 kr i DNB Global indeks og de står der i et år. De har nå vokst til 11 000 kr. Du kan her fritt selge eller bytte de opprinnelige 10 000 kr du satt inn. Men må betale skatt hvis du tar ut 11 000 kr ut av ASK, da dette regnes som alminnelig inntekt.

Som du sikkert forstår utløser du kun skatt når du tar ut av avkastningen. Så her kan du fritt selge eller bytte det du selv har satt inn. Er ikke det deilig? Så husk å flytte over aksje-og fondssparingen din over til ASK. Og hos de fleste banker er ASK helt gratis å opprette.

Jeg har benyttet meg av denne ordningen ganske bevisst. Det har gitt rom for å prøve ut noen aksjefond som jeg ellers kanskje ikke hadde vurdert. Nemlig fordi jeg bare kan bytte de hvis det ikke er like god avkastning å få. Eneste ulempen med å overføre investeringene over på ASK er hvis de går dårlige. Da får du heller ikke fradraget.

Jeg har tidligere snakket om aksjer og kommer derfor ikke til å skrive så mye om det. Men ulikt fra ASK er ikke aksjer en type konto for oppbevaring av midler, men heller noe du investerer i. Aksjer er rett og slett en andel av en bedrift. Og disse aksjene kan du ha under din ASK-ordning. Der kan de stå og vokse uten at du må betale skatt.

.

Det samme gjelder også aksjefond. Dette er også veldig ulikt ASK, da dette er en samling av ulike aksjer (og noe rentepapirer/obligasjoner). Når du skal kjøpe fondsandeler finner du info om hvilke aksjeposter ditt fond har. Når du setter pengene dine i aksjefond, så investerer du i de aksjene det aksjefondet inneholder. Dette er en enkel måte å investere pengene på, uten å måtte sette seg inn i de ulike bedriftene. Som regel er det en forvalter som sitter på andre enden å passer på at ditt fond gjør det bra, og at du får mest mulig ut av de pengene du setter inn, mot at du betaler et lite prosentgebyr i honorarer (som trekkes automatisk ved årsskifte).

Lurt med ASK.

Håper dette klarer litt forskjellen mellom Aksjesparekonto, Aksjer og Aksjefond. Jeg har for tiden mesteparten av min sparing i Aksjefond og noe i enkelte aksjer (ca. 70/30). Men både aksjene og aksjefondet mitt er under ASK-ordningen, slit at jeg slipper å skatte av den avkastningen jeg får. Jeg opprettet enkelt kontoen min i nettbanken min og hos Nordnet.

Har du overført investeringene til ASK?

La oss snakke sminke

Jeg bruker sminke nesten daglig og har noen produkter jeg alltid må ha tilgjengelig. Jeg kan trygt si at jeg har prøvd ganske mye opp gjennom årene, og føler at jeg har begynt å finne ting lommeboken og huden min digger. Å sminke seg daglig betyr for meg egentlig concealer, mascara, blush/bronzer og litt highlighter. Og siden dette en en økonomiblogg så skal jeg snakke litt “dupes” for noen produkter som gjerne er litt overpriset etter min mening. Dette vil være mine anbefalinger for gode produkter til en pris en har råd til.

Selv om dette handler om sminke, så er god hudpleie ALT. Jeg bruker gode produkter for å rense ansiktet mitt dag/kveld, og tar alltid av sminken min før jeg legger meg.

.

PSST! Bruk f.eks en god micellar water på dager du ikke har på deg sminke #lilleekstra.

.

Mine favoritt base produkter:

Som nevnt over så bruker jeg concelear, litt setting-pudder og contouring produkter. Jeg klarer ikke foundation på anisktet og føler ikke noe behov for det heller. Jeg har prøvd en del forskjellige merker som YSL touche-eclat, Benefit, Nars creamy concealer, NYX, MAC, Urban Decay osv. Prisene har også variert veldig her.

85 kr på blush.no

Men en veldig god dupe til alle disse merkene, og min personlig favoritt må være Maybelline Eraser Eye Concealer. Jeg er nå på min tredje stick og er veldig fornøyd med den. Og legger ikke merke til noe forskjell om jeg bruker den på ansiktet eller Nars creamy concealer (250+ kr), begge gjør like god jobb.

.

87 kr på blivakker.no

Og etter å ha eid noen bronzere, utallige higlightere og noen setting-puddere har jeg funnet ut at multi-produkt paletter er gullverdt! Jeg får alt jeg trenger til basen min til en tredjedel av prisen og lett å reise rundt med. Jeg har her også vært en del innom Benefit, MAC og Urban Decay sine produkter for contouring/setting. The body shop har også noen gode produkter, men jeg har nå i det siste brukt e.l.f Contour Palette og det fungerer som en drøm. Og det beste er at det kommer med alt-i-ett: setting-pudder, highlighter og bronzere i to nyanser. Og det beste er at du kan skaffe deg denne under 100-lappen! WIN-WIN.

Og for alt over basen…

58 kr feelunique.com

Her har det variert veldig. Jeg bruker alltid blush og mascara i tillegg til base-produktene. Og det hender at jeg kjører på med en nude leppekrem. Jeg blir veldig fort tørr på leppene, og det eneste som fukter og i tillegg gir en matte look er NYX sine leppekremer. Og for å piffe litt opp kan jeg bruker lipliners fra Rimmel. Begge disse merkene tilbyr mye variasjon til billig penge.

Litt mer utfordrende å velge ut en spesifikk blush og mascara. Jeg prøver nå å gjøre meg ferdig med Bare Mineral og NYX sine blush. To ulike priser, men like god pigment og “dekkevne”. Så bruk det som huden din liker. Og mascara kjøper jeg alltid på tilbud enten på Vita, H&M eller lignende. Der er jeg veldig lite kresen.

Jeg er ikke så veldig opptatt av sminke og mangler helt sikkert en del kunnskap innen dette temaet, men dette er en liten oversikt over det som har fungert for meg etter å ha prøvd litt av hvert. Jeg kommer jo selvfølgelig fortsatt til å prøve ut nye ting. Jeg er opptatt av å bruke produkter med god kvalitet på ansiktet mitt. Man legger fort merke til sminke som ikke gir ønskelig resultat. Så dette er noen produkter som har fungert for meg, og koster ikke all verden.

Jeg handler mye på nettet og bruker som regel alltid kundefordelene mine som jeg har på de ulike nettbutikkene. Jeg mottar 25% kupong hos Kicks hver måned, og får god rabatter på feelunique.com (leverer gratis og har Klarna-betaling). Har testet ut blivakker også, men de har kjedelig utvalg. Har enda tilgode å prøve ut nettsider som blush.no, Lyko, Coverbrands osv. Mulig de har gode rabatter og fordeler…

Hva er dine ride or die produkter? Del gjerne

Oppdatering sparemål: Juli og halvveis i mål

Så utrolig morsomt det er å spare penger når man har et konkret mål! Skjønner ikke hvorfor jeg ikke begynte med det tidligere. Jeg satte i år et mål om å kunne spare 70 000 kr. Som student. Og feriepenger og skattepenger skulle utgjøre mesteparten av dette målet. I tillegg til en deltidsjobb selvfølgelig og andre inntekter (leie, Finn.no, airbnb osv).

Sparesneglen min har fått kommet seg et stykke siden vi startet, og er jeg ekstra sparsommelig etter sommerferien, så er jeg sikker på at målet mitt skal være ganske oppnåelig.

Jeg mottok litt over 19 000 kr i feriepenger og ca. 2000 kr i skattepenger. Ikke de aller store beløpene, men nok til å komme halvveis i mål (+ lønn selvfølgelig). Jeg satte nemlig ALT i fond. Det var deilig.

Jeg er nå tilbake fra ferie og har planer om å jobbe så mye som mulig før skolestart. Uheldigvis ble Asia turen litt dyrere enn planlagt, så jeg måtte bruke av bufferen. Første pri er nå å fylle den opp, deretter tilbake til sparemål.

Hva er dine mål for høsten 2019?

Penger inn og penger rett ut

Jeg liker å tro at jeg har et velfungerende “sparesystem” der penger er øremerket bestemte formål. Jeg er forberedt på det meste av utgifter som kommer, også de som kommer uforventet. I tillegg til mitt mål om å øke fondssparing med 70 000 kr., har jeg også kontoer som er tiltenkt andre aspekter i livet. Jeg skal her vise dere mitt sparesystem og hva som funker for meg.

.

Den 10. hver måned kommer lønn inn på konto og penger rett ut til:

BSU (mål 25 000 kr): Dette er hovedpri uansett hvordan økonomien ser ut. 01.01 hvert år setter jeg inn 25 000 kr på BSU konto, slik at jeg får mest mulig med renter. Siden jeg alltid skal ha pengene klart ved årsskifte, sparer jeg 2100 kr hver måned som da settes rett inn på BSU etter nyttår. Dette spares i vanlig sparekonto.

Bufferkonto (30 000kr): Dette er min “skulle-noe-uforventet-skje” konto, som flere sikker har hørt om. Og veldig lurt å ha. Denne er fylt opp for lenge siden og hvis det hender at jeg må bruke penger av kontoen, så er andrepri alltid å fylle på slik at innestående beløp alltid er 30 000 kr. Dette utgjør ca. 3 måneders lønn og jeg har ikke følt behov for noe mer. Dette er penger som står på sparekonto slik at de er lett tilgjengelig ved behov.

Opplevelser: Dette er en konto som kun er tiltenkt reiser og andre type opplevelser (escape room sa du?). Jeg er veldig glad i å reise og det blir gjerne noen uker ferie i sommer. Setter derfor av 500 kr i måneden som jeg kun bruker på ja.. som kontoen heter nye opplevelser. Her går alt fra museumbesøk (svært lite av ) til sol og strender (trenger mer av). Ting som t-bane kort til daglig bruk kommer ikke under dette. Spares i sparekonto, men vurderes å flytte over til fond. Blir som regel kun brukt i sommerferien…

Veldedighet/gaver: Denne er ny i “sparesystemet” mitt, men kanskje den mest viktige? Viktig å gi hvis du føler at du kan. Jeg har ikke helt bestemt meg for hvilke veldedige formål jeg ønsker å bidra til, men har begynt å sette av 100 kr hver måned til dette formålet. Det har ikke vært behov for å kjøpe så mange gaver de siste årene, med unntak i jula, så derfor er også gaver slått sammen i denne posten. Det får holde. Sparer i sparekonto.


Aksje-/fondssparing (mål 70 000 kr.): Dette har jeg snakket om tidligere. Alt overskytende av lønn og inntekter settes inn på fondssparingen min som jeg har sett vokse de siste månedene (#denfølelsen). Jeg gjør som ganske mange andre og sparer i billig global indeks fond. Da sprer jeg risikoen og trenger ikke å følge med på samme måte som aksjer. Enkeltaksjer har vært nedprioritert, mest fordi fondssparing er så mye mer enklere. Det har vært lite tid til å se på ulike selskaper den siste tiden pga. skole, mens med fondsparing trekkes det automatisk den dagen lønnen kommer. Den månedlige sparingen har variert veldig her pga varierende inntekt, men fast trekk er på 4000 kr. Har jeg mer tilgode overfører jeg dette selv. Jeg får feriepenger og igjen på skatten, som også er rett inn på fond.

Jeg anbefaler som ganske mange andre å ha faste trekk fra din konto den dagen lønnen kommer. Den 10. får jeg lønn inn på konto, og vipps, så er nesten halvparten borte. Slike faste trekk er veldig lett å få ordnet i nettbanken og jeg bruker kun sparekontoer som ikke har uttakbegrensninger.

Wow! Det er jo faktisk helt utrolig at jeg får spart så mye som student. Jeg skal også denne måneden opprette en ny brukskonto som skal hete “Mat til meg”, hvor jeg skal sette av det jeg mener burde være et akseptabelt beløp til månedlig matforbruk (inkl. restaurantbesøk og take-away). Rett og slett for å få oversikt og kontrollere en utgiftspost som har vært ganske stor. Siden det er en utgiftskonto har jeg ikke tatt det med i listen over.

Hva slags formål er sparekontoen(e) din merket?

BSU vs. BSU 2.0

Er du under 34 år? Betaler du skatt av inntekten din? Skal du kjøpe bosted i fremtiden? Har du noen hundrelapper tilgode i måneden? Vil du ha høy sparerente?

Vi skal snakke BSU idag (YAY!). Dette står for Bolig Sparing for Ungdom og er for deg som er under 34 år. Vi har jo alle hørt at det er så lurt å fylle opp BSU kontoen hvis man jobber. Hvorfor egentlig? Jo, fordi du faktisk får en god del igjen. Vi skal se nærmere på hva de fantastiske fordelene er, i tillegg til de ulike restriksjonene som kommer med denne kontoen.

First things first, i løpet av et helt år kan du spare maks 25 000 kr på en BSU konto. Men husk du må ikke fylle den opp. Spar det du klarer på en slik konto, du får uansett igjen for de pengene. 20% av de pengene du setter inn på BSU kontoen din, får du nemlig tilbake i form av skattefradrag (!). Det ser du på skattemeldingen din.

Eksempel: fyller du opp BSU kontoen din med 25 000 kr, får du 5000 kr i fradrag. Skattefradraget på 20% gjelder uansett hvor mye du får spart i BSU. Rakk du bare å fylle 3000 kr ifjor? Du får fortsatt 600 kr i fradrag.

En god belønning for å spare til egen boligdrøm vil jeg si.


Bilde hentet fra skatteetaten sine sider. Oppspart beløp i parentes (25 000) og skattefradrag helt til høyre (5000).

Psst! Du kan maks spare 300 000 kr på en BSU konto, selv om du fortsatt er under 34 år.

.

Second things secondly… BSU kontoer har den høyeste sparerenten slik det er idag, og dette er helt risikofritt! Det er ikke som fond eller aksjer hvor du kan risikere å tape penger. BSU sparing er helt risikofritt og du taper ingenting på dette. Du vil alltid få renter på pengene du setter inn. Enten om du fyller opp konto ved starten av året, eller fyller den opp underveis.

PS! Det er derfor lurt å fylle opp konto ved starten av året, da tjener du mer på rentene.


Eksempel: Hvis du har en BSU konto med 3.6% i innskuddsrente, og du setter inn 25 000 kr den 01.01.19, får du hele 900 kr i renter. Setter du penger inn i midten av måneden får du ca. 300 kr i renter.

.

Hva kan jeg bruke pengene på?

Kun bolig og boligformål. Så enkelt er det.

.

Det er faktisk veldig strenge og konkrete krav til hva pengene kan brukes på. Pengene du sparer i BSU blir faktisk sperret ved årsskifte (natt til 01.01.XXXX) og det som blir sperret får du skattefradrag på. Det er derfor ikke mulig å få tilgang til de pengene til å f.eks. betale regninger. Deluttak for andre ting enn boligformål vil være et brudd på avtalen, og vil utløse gebyr. Hva som går under boligformål kan du lese mer om på skatteetaten sine sider: https://www.skatteetaten.no/person/skatt/hjelp-til-riktig-skatt/bank-og-lan/bsu/


Bruk derfor ikke BSU penger for å kjøpe ny sofa eller oppussing av bad. Da blir det tillegg i skatten.

.

.

BSU 2.0

Har du fylt opp BSU konto, men har fortsatt penger du kan legge av til bolig? Da har du sikkert hørt om BSU 2.0, BSU start eller slikt. Dette er typiske kontoer bankene tilbyr, med like gode renter som vanlig BSU. Forskjellen er at du ikke får skattefradraget. Denne kontoen er veldig lik BSU og penger blir også her sperret av til boligformål. Men husk alltid å fylle opp vanlig BSU, før du begynner å spare i BSU 2.0.

~~~~~~~~~~~~

.

.

10 kjappe om BSU:

.

1. Kun mulig å opprette engang, ikke avslutt selvom du ikke får spart!
2. Kan brukes som egenkapital ved boligkjøp, uten å måtte avslutte konto.
3. Banker melder inn oppspart beløp til skatteetaten.
4. Penger satt inn samme år kan fritt taes ut før årsskifte.
5. Anskaffelse av garasje er godkjent formål.
6. Nedbetaling av boliglån er godkjent formål.
7. Ikke mulig med innskudd når du har begynt å bruke pengene.
8. Blir satt ned til vanlig sparerente etter fylte 34 år (noen unntak).
9. Får tillegg/gebyr i skatt ved brudd av BSU-avtale.
10.Kan fritt flyttes mellom banker.

Dette høres jo helt gull ut! Sjekk finansportalen.no for å se hvem som tilbyr beste BSU rente, og kom igang med sparingen du også.

Mine sparegoals for 2019

2019 har for meg handlet om ting jeg ønsker å begynne med og mål jeg ønsker å oppnå. Denne bloggen har gitt meg et plattform til å dele mine interesser og noen av de målene jeg har satt for dette året. Et mål er kunne spare 70 000 kr dette året, som student (!). Vi er alle i veldig forskjellige faser og for noen kan dette være et par månedslønn, og for andre utgjøre veldig mye penger. For meg som student er dette et realistisk nok mål (ut ifra mine kalkulasjoner hehe). Hvis jeg fortsetter slik jeg har gjort hittil i år, så kan det hende at jeg akkurat klarer å øke fondsparingen med 70 000 kr.

Jeg har lært at det er lettere å jobbe mot ting hvis man har et konkret mål. Å spare penger kan være så vagt. Skal jeg spare 500 kr? 1000 kr? Hvor mye skal jeg legge av? Men når jeg har et konkret mål jeg skal nåå, så vet jeg også hva jeg jobber for. Hvorfor 70 000 kr? Målet var egentlig å klare 100 000 kr, men det blir for ambisiøst. 50 000 kr hadde vært et mer “lettere” mål å nå, men da er det ikke så morsomt lenger. Jeg fant derfor ut at 70 000 kr er en pengesum som jeg må jobbe litt hardere for å oppnå, uten å leve på nudler og havregryn. Jeg har tidligere nevnt at jeg jobber kun deltid pga. studier, og inntekter varierer veldig fra måned til måned, alt avhengig av hvor mange ekstravakter jeg tar på meg + fast månedslønn. I sommer jobber jeg delvis heltid og feriepenger som også kommer vil gå rett inn på fond (forhåpentligvis).

I tillegg prøver jeg å se etter jobber på skolen. Syns det er mange muligheter særlig på NTNU der jeg studerer, f.eks student assistent, eksperter i team, orakeltjenesten osv. Disse er gjerne på 10-15% og lett å kombinere med forelesninger. Jeg har også solgt unna en del ting på tjenester som Finn og Tise. Inntjeningen der er ikke så høy, men blir iallefall kvitt ting jeg ikke får brukt.

For å klare dette må jeg i tillegg til å øke inntekter kutte ut en del “unødvendige” utgifter. Jeg er veldig minimalistisk av natur, og vil ikke si at jeg “sløser” bort penger. Men jeg har mine guilty pleasures eller kanskje det bare er latskap? Men take-away mat går det mye penger til. Mange banker som har en “samlet-økonomi” tjeneste hvor man lett kan se utgifts -og inntektsposter. Fikk litt sjokk når jeg ser at jeg hadde brukt hele 11 884 kr (!) på take-away tjenester som Foodora, Wolt, Justeat ifjor. Og dette er bare det jeg har bestilt over telefon, hva med alle de gangene jeg kjøpte meg mat og drikke i butikken fordi jeg ikke rakk matpakke? Dette er en stor utgiftspost som jeg definitivt skal klare å minske. Jeg forsørger jo bare meg selv. Her må jeg bli mye strengere og flinkere til å planlegge mat. Spesielt til late søndager, det er gjerne da det banker pizza på døren…

(Jeg tenker jeg kanskje skal snakke om utgiftsposter som lett kan kuttes ned i et eget innlegg.)

Det virker kanskje litt seint å begynne med nye sparemål når man er SÅ SEINT inn i året, men husk at Thailand feiret nyttår bare for noen dager siden. Så det er aldri for seint å begynne med et nytt mål. Jeg syns det er spennende å sette av et konkret mål som dette, da kjenner jeg at jeg blir ekstra motivert til å faktisk legge av noe, og se på sneglen under bevege litt på seg. Så denne kommer dere til å se mer av.

Hva er dine sparemål for 2019?

Fondsparing 1-0-1

Dette er desidert den beste sparemåten for meg. Jeg får spart det jeg har tilgode og trenger ikke å bekymre meg om de store svingningene i markedet, da dette er en sparemåte som gir meg god eksponering mot ulike selskaper. Vi skal jo på denne bloggen bli flinkere til å investere pengene våre, og i fond syns jeg pengene mine jobber veldig godt for meg.

Men hva er fond? Enkelt fortalt så er det en rekke aksjer og/eller verdipapirer (forklarer litt lengre ned) plassert i en samlet “pott” som blir passet på av profesjonelle folk som kalles forvaltere. De skal sørge for at du får mest mulig igjen for sparepengene dine og at pengene fordeles på de ulike selskapene som er i det fondet. Du sprer med andre ord risikoen sammenlignet med det å kun eie en aksje i et selskap. Det finnes mange ulike typer fond å velge mellom, innenfor ulike type sektor, land og med ulike risikograd.


Eksempel hentet fra min nettbank

Vi skal her se på tre hovedtyper:

Aksjefond – Jeg sparer hovedsaklig i aksjefond. Dette fordi jeg har en lang sparehorisont. Her vil pengene bli fordelt på aksjer og denne fondstypen gir gjerne god avkastning over tid, men du må kunne tåle en del svingninger. Derfor er det viktig å kunne ha et langtidsperspektiv, gjerne 5- 7 år. Det finnes mange ulike typer aksjefond å velge mellom med fokus på ulike typer sektorer f.eks helse, teknologi, finans osv. Dette er desidert den mest vanlige fondsstypen.

Rentefond (Obligasjonsfond/Pengemarkedfond) – Denne type fond er jeg minst kjent med, men her plasseres pengene dine i rentebærende verdipapirer. Verdipapirer er rett og slett dokumenter som har en økonomisk verdi, gjerne noe form for pengekrav. Denne type investering svinger ikke så mye, og avkastning da noe lavere.

Kombinasjonsfond – “Ja takk! Begge deler.” Denne er for deg som kunne tenke å ha litt aksjer og litt renter. Her er det mulig å velge flere kombinasjoner og du bestemmer selv hva som skal vektlegges. Du kan f.eks velge å ha 20% aksjer og 80% renter, eller 70% aksjer og 30 % rente.
Dette vil svinge i takt med det du velger å vektlegge.


Jo høyere risiko du tåler, desto høyere avkastning kan du forvente å få.

.

.

Når du endelig har bestemt deg for å spare i fond, så kommer du kanskje over litt andre ord og uttrykk som kan være greit å kunne. Du vil høre om indeksfond (passive fond) og aktivt forvaltet fond. Det kan være greit å vite forskjellen, fordi det kan utgjøre noen kroner hvis du velger feil. Som jeg nevnte tidligere er det forvaltere som sitter å forvalter disse fondene. I et indeksfond (passiv fond) vil forvalteren alltids prøve å følge fondets referanseindeks (f.eks Oslo Børs), og dette er gjerne billigere i drift og vil ikke koste deg så mye. Et aktivt forvaltet fond derimot er forvaltere som prøver å slå børsen/markedet den måler seg opp mot. Her vil målet alltid være å gi mest mulig avkastning til deg over tid, og dette vil derfor koste mer.

Hva er forvaltningshonorar? Selskapet du velger å kjøpe fond gjennom (f.eks banken din) tar noe som kalles forvaltningshonorar. Det er det du betaler i gebyr til forvaltere for å spre pengene dine og jobbe for å gi deg best mulig avkastning. Informasjon om gebyrer skal være lett tilgjengelig og regnes ut fra hele sparebeløpet du setter inn.

Eksempel:

~ Indeksfond med 0.20% i årlige honorarer: hvis du sparer 10 000 kr betyr det 20 kr i gebyr til fondet.


Forvaltningshonorar indeksfond.

~Aktivt forvaltet fond med 1.75 % i årlige honorarer: sparer du 10 000 kr betyr det 175 kr i gebyr.

Eksempel på aktivt forvaltet fond.


Det er derfor viktig å vite om du vil spare i aktivt forvaltet fond eller et indeksfond. 2 % i gebyr høres kanskje ikke så mye ut, men tenk over lengre tid og høyere beløp. 2% hvert år av stort sparebeløp utgjøre mye penger som bare forsvinner i gebyrer. Les derfor nøkkelinformasjon og faktaark nøye før du begynner å spare i fond.

.

Alt jeg har nevnt hittil er ting jeg prøver å passe på før jeg sparer i fond: Hva jeg skal investere i? Hvor store svingninger klarer jeg å tåle? Hva vil det koste meg? Over tid er det nemlig mulig å få over 4-6 % høyere avkastning i fondsparing sammenlignet med vanlig risikofritt sparing, f.eks sparekonto.

Penger jeg setter inn i fond er penger jeg har “glemt”. Dette er ikke noe jeg skal trenge og de skal stå der iallefall i 5 år før jeg i det hele tatt vurderer noe annet. Så denne sparemåten er absolutt å anbefale.


Jeg håper du ble litt klokere. Det er utallige fondsstyper som finnes der ute, og jeg vil anbefale deg å gå til din nettbank og lese litt om de ulike fondene banken tilbyr. Husk at det sitter gode sparerådgivere med mye god informasjon hvis det forsatt er noe du lurer på. Ta kontakt med banken din! Rådgivning er det ingenting å tape på, ukloke investeringer derimot…

PS! Investorkilden skrev nylig om Aktive aksjefond vs. Passive aksjefond, ta gjerne en titt: https://investorkilden.com/2018/09/06/aktive-eller-passive-aksjefond/

Ting jeg skulle ønske jeg lærte på skolen

Denne har jeg sett flere ganger. På instagram, ulike nettsider, jodel og podcaster. Jo eldre jeg blir jo mer skulle jeg ønske jeg også hadde kunnskap om enkelte ting i tidlig alder. Fra jeg begynte å få stipend inn på konto, til den første ordentlige jobben min. Fortsatt er det så mange ukjente territorier for meg, da spesielt ting som pensjon, livsforsikringer og hva jeg skal gjøre hvis jeg f.eks får barn og skal ut i mammapermisjon? Er det arbeidsgiver som tar seg av papirarbeidet? Dette er jo ting som er veldig fjernt akkurat nå selvfølgelig, men det angår ganske mange og fortsatt lærer vi ingenting om dette.

Generasjon-X er jo så heldig og har internettet for å googledet meste, en luksus foreldregenerasjonen vår ikke hadde. Men fortsatt mye jeg skulle ønske jeg lærte på skolen før jeg dro ut i den store skumle verdenen hvor folk snakket om nominelle renter og skattesatser. Hæ?!

Jeg ønsker først og fremst å snakke om den dagen stipend kom inn på konto, dette var på videregående. Det var jo så mye penger. Jeg hadde jo ikke noen utgifter, men fortsatt så vet jeg ikke hvor de pengene ble av. Her har nok skolekantinen vært mest tjent på det. Hadde lærere fra dag en snakket om hvordan man skal forholde seg til penger så hadde kanskje jeg tenkt noe langsiktig. Hadde ikke vi kommet veldig godt ut av å lære om budsjett og sparing før gratispenger kom inn på konto?

Neste penger og inflasjon! Dette er så viktig å vite om som en privatperson. Inflasjon er rett og slett det generelle prisnivået som øker over tid, slik at penger blir mindre verdt.
Hvorfor er 1000 kr idag mindre verdt om f.eks. 5 år? Jo, inflasjon. Du husker kanskje at 1 liter melk kostet 11 kr for noen år siden. Nå er det 15 kr? Da er ikke 11 kr idag nok for å kjøpe melk om 5 år. Det er inflasjon. Norges bank har et inflasjonsmål på 2 %, men høyeste rente på en sparekonto idag er 1.5%, kanskje 1.7%? Litt avhengig av bank. Ser du at du taper en del penger over tid hvis du sparer i en vanlig sparekonto? Derfor oppfordres flere til å spare i fond, aksjer og gjennom ulike investeringer. Denne type sparing vokser gjerne i takt med markedet over tid og gjerne med flere prosent.
Dette burde vi ha lært på skolen.

Jeg begynte også å søke jobber da jeg kom til tredjeåret på VGS. Da hadde så mange rundt meg småjobber, så jeg hoppet meg på den jeg også. Men igjen så visste jeg ingenting om å skrive en søknad. Hadde det ikke vært deilig å lære søknadsskriving? Også gjerne det praktiske rundt det å begynne å få inntekter, betale skatt og å ha gjeld. Dette er noe vi ALLE har, men vi snakker ingenting om dette på skolen?

Jeg var 18 år da jeg fikk kredittkort i postkassen. Det var jo stas å ha ekstra penger tilgjengelig. Heldigvis var ikke jeg den typen med dyre shoppingvaner, men jeg visste jo ikke hva jeg hadde fått. Renter? Forfallsdato? Faktura? Kredittgrense? Hadde det ikke være deilig å få tilegnet seg kunnskap om gjeld og bruk av kredittkort på skolen, slik at bankene ikke tjente seg rike på rentene jeg har betalt opp gjennom årene (hehe).

Ønsker også å nevne ting som:

  1. Hvordan lese skattemelding/fylle ut offentlige skjemaer
  2. Hvordan bygge sosial nettverk
  3. Ulike type sparekontoer/investeringsmuligheter
  4. Langsiktig planlegging (for å nå fremtidige mål)
  5. Kriterier for å kjøpe seg leilighet/hus
  6. Hvordan lån og kredittkort fungerer
  7. Dagpenger, trygd og sosialstønader. Hvilke rettigheter har man?
  8. Pensjon og forsikringer

Hvis det er noen ildsjeler der som driver med politikk og brenner veldig for dette. Ta gjerne med videre! Takk